Finanstilsynets første gebyrer etter ny hvitvaskingslov gikk til eiendomsmeglere

Finanstilsynet gjennomførte i november og desember 2018 en rekke stedlige tilsyn av eiendomsmeglerforetak for etterlevelse av hvitvaskingsregleverket. Syv foretak fikk ilagt overtredelsesgebyr på 100.000 kr, 200.000 kr eller 300.000 kr for overtredelse av hvitvaskingsreglene. 

Dagens regelverk –plikten til å forebygge og avdekke hvitvasking

Eiendomsmeglingsforetakenes plikter til å forebygge og avdekke hvitvasking følger av lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) av 01. juni 2018 og hvitvaskingsforskriften, som fra 15. oktober 2018 erstattet tidligere lov av 6. mars 2009 med tilhørende forskrift. Finanstilsynet har videre utarbeidet en veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet for 2009-loven i rundskriv 6/2016. For de fleste andre virksomheter gjelder Finanstilsynets generelle veileder (8/2019) fra 31. mai 2019.

Etter hvitvaskingsloven § 7 skal eiendomsmeglerforetak foreta en risikovurdering ved å identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i virksomheten. Hva eiendomsmeglerforetaket må ta i betraktning ved risikovurderingen fremkommer av annet ledd. Blant annet skal egen virksomhet, virksomhetens produkter, type kunder og kundegrupper samt geografiske forhold skal tas i betraktning ved risikovurderingen. Egen virksomhet og geografiske forhold er nye momenter i risikovurderingen etter den nye hvitvaskingsloven.

Videre skal eiendomsmeglerforetaket ha oppdaterte rutiner for å sikre at virksomheten håndterer den identifiserte risiko og oppfyller pliktene etter hvitvaskingsreglementet, se § 8. Eiendomsmeglerforetaket skal sørge for at hvitvaskingsloven overholdes ved å gjennomføre internkontroll i virksomheten etter § 35.

Nytt av hvitvaskingsloven av 2018 er at Finanstilsynet kan ilegge eiendomsmeglerforetaket overtredelsesgebyr for overtredelse av bestemmelsene listet opp i paragrafen. Dette omfatter blant annet overtredelse av hvitvaskingsloven §§ 7, 8 og 35. Dersom eiendomsmeglerforetaket ikke oppfyller pliktene etter hvitvaskingsloven, kan de derfor ilegges sanksjoner i form av overtredelsesgebyr.

Hvorfor ila Finanstilsynet overtredelsesgebyr?

Foretakene som ble ilagt overtredelsesgebyr hadde etter Finanstilsynets syn enten en svært mangelfull risikovurdering eller ingen risikovurdering overhode etter lovens krav. Mange av risikovurderingene foretakene hadde foretatt var ikke oppdatert etter dagens regelverk, eller manglet en konkret og individuell vurdering av risikoen for at virksomheten ble brukt til hvitvasking eller terrorfinansiering.

Videre var det ofte mangler i foretakets rutiner, både arbeidsrutiner og internkontroll. Særlig var det mangler i foretakenes rutiner når det kom til kontrollhandlinger knyttet til inn- og utbetaling av kjøpesum og mangel på vurderinger av hvilke type oppdrag som kunne ses som høyrisikooppdrag og dermed utløse forsterket kontroll og nærmere undersøkelser. Foretakets rutiner ble derfor ansett å være mangelfulle, utdaterte eller lite eget til å forebygge og avdekke hvitvasking gjennom virksomheten. Særlig mangler i kontrollrutiner for inn- og utbetalinger ble ansett som kritikkverdig av Finanstilsynet da dette er «nødvendig i ethvert eiendomsoppgjør for å avdekke indikasjoner på mistenkelige forhold».

Mange av foretakene hadde også kontrollrutiner som ikke var egnet til å avdekke mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. I flere av foretakene hadde foretaket selv avdekket at meglerne rutinemessig ikke fulgte foretakets rutiner om kontroll av reelle rettighetshavere, politisk eksponerte personer eller legitimasjonskontroll uten at det ble foretatt korrigerende tiltak.

Etter Finanstilsynets syn er bestemmelsene om risikovurdering, arbeidsrutiner, gjennomføring av egne rutiner i egen virksomhet samt opplæring og kontroll av ansatte grunnleggende for å etterleve hensynet bak hvitvaskingsreglementet om å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Overtredelse av disse bestemmelsene ble derfor ansett å være grovt. Finanstilsynet legger til grunn at et velfungerende regime for å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering forutsetter god etterlevelse fra rapporteringspliktiges side. Bruk av overtredelsesgebyr har en «viktig allmennpreventiv virkning» ved at manglende innrettelse gir økonomiske konsekvenser.

Råd til rapporteringspliktige virksomheter

Den nye hvitvaskingsloven og sanksjonsbestemmelsen må ses i sammenheng med arbeidet for å forsterke rettsvesenets innsats overfor økonomisk kriminalitet. Fra Justisdepartementet har det blitt uttalt at tiltak mot økonomisk kriminalitet betegnes som et satsingsområde for departementet, og at oppmerksomheten særlig har vært rettet mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.

Ved at Finanstilsynet gjennomfører kontroller og kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte av hvitvaskingslovens bestemmer, forsterkes tiltakene mot økonomisk kriminalitet. Dette som følge av at eiendomsmeglerforetak (og andre som er omfattet av hvitvaskingsloven) pålegges et ansvar for å bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking.

Selv om tilsynet og gebyrene gjaldt eiendomsmeglingsforetak, er det grunn for alle rapporteringspliktige virksomheter til å ta lærdom av denne saken. Viktigheten av å ha utarbeidet en individuell og konkret risikovurdering for virksomheten som er i samsvar med den nye hvitvaskingslovens krav kan ikke underdrives. Videre må det gjennomføres internkontroll og opplæring av ansatte, slik at de ansatte i virksomheten til enhver tid er klar over, vurderer og kontrollerer risikoen for at virksomheten blir brukt i hvitvasking eller terrorfinansiering. Foretaket må ha oppdaterte rutiner for å sikre at virksomheten håndterer en identifisert risiko.

Les mer om den nye hvitvaskingsloven her

Artikkelen er skrevet av: 

Pia Andrea Bjørnsen, Kyrre W Kielland, Anders Utne