Forenkling ble innstramming

Regjeringen har lenge arbeidet med forenklinger og forbedringer av plan- og bygningsloven, og vi har tatt flere grep for å styrke det lokale selvstyret og redusere antall innsigelser. Nå står dispensasjonsbestemmelsen for tur, sa statsråd Nicolai Astrup i pressemeldingen fra departementet.

Endringene består i å legge inn i bestemmelsen at det ikke kan dispenseres dersom regionale og nasjonale interesser vesentlig tilsidesettes. Før var det kun direkte forbud mot å dispensere dersom hensynet i bestemmelsene det ble gitt dispensasjon fra ble vesentlig tilsidesatt. Nå omfatter forbudet mot dispensasjon flere hensyn.

I dagens regelverk skal slike nasjonale og regionale hensyn bli lagt vekt på i den kommunale saksbehandlingen. Det skal også i dag mye til for at kommunen kan dispensere dersom det f.eks. går ut over nasjonale eller regionale interesser. Setningen om at kommuner ikke bør dispensere dersom en nasjonal eller regional myndighet uttaler seg negativt er også tatt ut.

Forslaget kan derfor i første omgang se ut som en forenkling av dispensasjonsreglene, men i praksis blir det nå strengere. De fleste nasjonale og regionale myndigheter utøver allerede i dag en praksis der de uttaler seg negativt stort sett kun der de mener nasjonale og regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Dermed går slike uttalelser over fra å ha en «bør ikke» bestemmelse til å få et rent forbud mot dispensasjon.

Samtidig vil det kunne være saker der dispensasjonen bare delvis berører nasjonale og regionale interesser. I de tilfellene vil kommunene nå stå noe friere. Men departementet understreker i forarbeidene at det ikke er kommunene som skal vurdere hva som er «vesentlig», og viser også til at f.eks. dispensasjoner for byggegrenser til riksvei kan falle inn under «vesentlig nasjonale interesser». Terskelen for hva som er vesentlige nasjonale og regionale interesser legges dermed ikke særlig høyt.

De andre endringene kan jeg ikke se har særlig stor betydning, i motsetning til det tidligere lovforslaget om forenkling av dispensasjoner som ikke fikk flertall. Der ville nemlig regjeringen gi kommunene et fritt skjønnsrom for dispensasjon. Det gjør de ikke nå, og Statsforvalteren kan i praksis gni seg i hendene og glede seg over at de nok engang får mer makt.