Høringsnotat - forslag til nye regler om stiftelser

Høringen vil inngå som grunnlag for kommende lovproposisjon om ny stiftelseslov sammen med utredningen som ble gjort i NOU 2016:21 Stiftelsesloven.

Forbud mot å drive næringsvirksomhet direkte i stiftelser

Departementet foreslår at det innføres et forbud mot å drive næringsvirksomhet direkte i stiftelser. Forslaget innebærer at slik virksomhet nå må legges i underliggende datterselskaper. Merk at det foreslås at begrensningene kun skal gjelde fremover i tid, dvs. for stiftelser som opprettes etter at den nye stiftelsesloven trer i kraft.

Det er bl.a. hensyn til stiftelsens kapital og risikobetraktninger som danner bakgrunnen for forslaget om forbud mot at næringsvirksomhet drives i selve stiftelsen. Departementet mener den foreslåtte løsningen vil gjøre det enklere for stiftelser å opptre som rasjonelle kapitaleiere, der sannsynligheten for å få avkastning på kapitalen styrer om det skal tilføres midler til næringsvirksomheten i selskapet eller ikke.  Det legges til grunn at en utskilling vil bidra til at den verdiskapning som stiftelsens virksomhet genererer vil opprettholdes og styrkes.

Dagens stiftelseslov skiller mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser. Loven slår fast at en stiftelse regnes som næringsdrivende dersom stiftelsen som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet. Avgjørende for om en stiftelse faller innenfor den eller den andre kategorien, er en vurdering av begrepet «næringsvirksomhet». Vurderingen ligner, mer er ikke sammenfallende med, den skatterettslige vurderingen av om skattyter har «erverv til formål» og dermed er unntatt skatteplikt. Det uklare skillet mellom det stiftelsesrettslige og skatterettslige virksomhetsbegrepet er en vesentlig grunn til at departementet nå ønsker å rydde opp i reguleringen av næringsdrivende stiftelser.

Vi har i en tidligere artikkel omtalt stiftelseslovutvalgets forslag om å oppheve skillet mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser. I høringsnotatet foreslår departementet nå en mellomløsning der stiftelser tillates å drive næringsvirksomhet, men der det kreves at virksomheten legges i et datterselskap. Forslaget innebærer at stiftelser skal kunne ivareta eierskapet i næringsvirksomheten, gjennom å plassere virksomheten i et selvstendig rettssubjekt. For å unngå vesentlige kostnader til restrukturering av eksisterende stiftelser, foreslår departementet at begrensningen kun skal gjelde fremover i tid. Det betyr at plikten til å skille ut virksomhet som omfattes av skattelovens definisjon om ervervsmessig formål, bare kommer til anvendelse på stiftelser som opprettes etter at ny stiftelseslov trer i kraft. Ved registrering av stiftelsen må det tas stilling til om virksomhetens karakter tilsier at den må drives i et underliggende selskap. Stiftelsen må foreta samme vurdering for eventuell ny virksomhet den går inn i senere. En effekt av at virksomhet skal legges i datterselskap vil medføre at ellers skattefrie stiftelser med en økonomisk aktivitet under terskelverdiene som følger av skatteloven, vil miste sitt skattefritak for omsetning under terskelverdiene med mindre også datterselskapet har et ikke ervervsmessig formål.

Definisjon av næringsvirksomhet

Det foreslås at stiftelseslovens begrep «næringsvirksomhet» fremover skal tolkes på samme måte som begrepet «erverv til formål» i skatteloven. Det innebærer at det bare er stiftelser som driver virksomhet med erverv til formål som anses som en næringsdrivende stiftelse. Skatteetatens praksis når det gjelder hva som ligger i «erverv til formål» vil i så fall bli avgjørende for plikten til å skille ut virksomhet i et underliggende datterselskap.

Fra denne hovedregelen foreslås det et unntak. Aktivitet i form av forvaltning av verdipapirer bestående av investeringer i datterselskaper skal ikke regnes som næringsvirksomhet i stiftelsesloven forstand. En stiftelse skal dermed kunne eie aksjer eller andeler i andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet uten at stiftelsen anses å drive næringsvirksomhet i stiftelseslovens forstand. Etter departementets vurdering vil ikke et slikt unntak innebære samme risiko for kapitalen som begrunner et generelt forbud.

Departementet sier at de ikke har vurdert de skattemessige virkningene av slik forvaltning. Slik vi leser høringsnotatet er det likevel flere uttalelser om nettopp skattemessige virkninger av forslaget, og det er bl.a. uttalt at det anses som positivt dersom lovendringen resulterer i at flere stiftelser vil være skattepliktige.  Vi mener at den varslede opprydningen bør bety mer enn økt skatteplikt for stiftelser og setter vår lit til at høringsrunden kan bidra til dette. Ryddejobben er i alle fall langt fra ferdig.

Eksisterende stiftelser med skattepliktig virksomhet må fortsatt registrere seg i kategorien for næringsdrivende i Stiftelsesregisteret. Etter forslaget trenger eksisterende stiftelser altså ikke foreta restrukturering for å legge virksomhet over i et datterselskap.

Øvrige forslag

Videre er det foreslått at stiftelser skal kunne opprettes elektronisk, at alle signaturer skal være elektroniske og at alle meldinger som sendes inn til Stiftelsestilsynet skal sendes inn elektronisk.

Departementet foreslår dessuten at det innføres krav til at stiftelsers foretaksnavn skal inneholde ordet «stiftelse» eller forkortelsen «STI». Formålet med forslaget er at navnet skal vise tredjeparter at enheten er en formålsstyrt og selvstendig juridisk person, slik den er definert i stiftelsesloven. Departementet foreslår at forkortelsen STI automatisk blir lagt til de sammenslutningene som er registrert som stiftelser og som er å regne som stiftelser etter ny lov og som i dag inneholder ordet fond eller legat.

Etter endring i regnskapsloven fra 1. januar 2018, er det ikke lenger krav om at små foretak skal utarbeide årsberetning. Departementet mener at særlige regler bør gjelde for stiftelser og foreslår derfor at stiftelser skal melde enkelte regnskapsopplysninger direkte til Stiftelsestilsynet.

I høringsnotatet har dessuten departementet foreslått at regelverket for små, pengeutdelende stiftelser endres slik at pengeutdelende stiftelser må ha en grunnkapital på minimum 500 000 kroner.

Frist for merknader til høringsnotatet er satt til den 18. juni 2021.