Hva kan vi vente oss av ny stiftelseslov?

Stiftelsesutvalgets forslag til endringer

Stiftelseslovutvalget skulle vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige rammevilkår for norske stiftelser, og om det var nødvendig å foreta endringer. De foreslåtte endringer gjelder i stor grad styrets rolle og stiftelsens kapitalforvaltning. Det foreslås at loven skal gjelde for alle stiftelser, uavhengig av formål og størrelse. Definisjonen av hva som er en stiftelse, er uendret.

Ut fra tilbakemeldingene i høringsrunden så er lovforslaget jevnt over tatt godt imot, og høringsinnspillene er i det vesentlige positive til forslagene. Nedenfor gjennomgås noen av de mest sentrale sidene ved forslaget.

Omdanning av stiftelser gjøres enklere

Reglene om omdanning gjelder for endringer av stiftelsens vedtekter og den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. Dagens omdanningsregler har blitt oppfattet som uhensiktsmessige, og utvalget har foreslått regler som skal forenkle saksbehandlingsreglene.

Forslaget går blant annet ut på at omdanningsmyndigheten i loven skal legges til og forbeholdes stiftelsens styre. Til forskjell fra tidligere, kan styret nå vedta vedtektsendringer av administrativ karakter, uten at dette krever godkjenning fra Stiftelsestilsynet. I enkelte eldre stiftelser er omdanningsmyndigheten lagt til andre enn styret. Ifølge utredningen skal styret i slike stiftelser også gis omdanningsmyndighet, men slik at den/de som etter vedtektene er gitt omdanningsmyndighet, må godkjenne styrets endringer. Dette gjelder bare i en overgangsperiode, og det er foreslått at stiftelser hvor andre enn styret er gitt omdanningsmyndighet, må tilpasse vedtektene sine innen to år etter lovens ikrafttredelse, slik at myndigheten legges til styret. Stiftelsestilsynet skal, for samtlige stiftelser, fortsatt godkjenne omdanningsvedtak som gjelder formålsendringer, andre bestemmelser som det må antas at oppretteren har lagt vesentlig vekt på og vedtak om oppheving, sammenslåing og deling.

Dagens regler som angir vilkårene for omdanning, regler for innholdet av omdanningsvedtak og reglene om oppheving, sammenslåing og deling av stiftelser, forblir de samme. Enkelte justeringer er foreslått, men disse søker hovedsakelig å forenkle dagens regler og gjøre omdanning mer smidig og tilgjengelig.

Minste grunnkapital skal ligge fast

Dagens stiftelseslov fastsetter at stiftelsen ved opprettelsen skal ha en grunnkapital på minimum kr 100 000. Grunnkapitalen kan forhøyes eller nedsettes etter beslutning fra styret.

Utvalget foreslår at størrelsen på grunnkapitalen skal opprettholdes, men slik at adgangen til å forhøye eller nedsette grunnkapitalen i etterkant av opprettelsen, fjernes. Dette innebærer at grunnkapitalen skal være en fast størrelse. Kapital som tilføres stiftelsen etter opprettelsen, må tillegges stiftelsens annen egenkapital. Konsekvensen av forslaget er at stiftelser med vedtektsbestemmelser om at overskuddet skal tillegges grunnkapitalen, må endre disse innen en toårsperiode. At grunnkapitalen skal være en fast størrelse, utelukker ikke utdeling av denne. Utdeling av grunnkapitalen må likevel brukes til å realisere stiftelsens formål, og oppretterens forutsetninger om stiftelsens varighet, samt kravet til forsvarlig kapitalforvaltning, må være oppfylt. 

Skille mellom alminnelige stiftelser og næringsstiftelser oppheves

Et av de mest sentrale punktene i forslaget har vært å fjerne skillet mellom «næringsdrivende stiftelser» og «alminnelige stiftelser». Skillet, som vi finner i dagens stiftelseslov, har blitt kritisert dels fordi det beror på et skjønn å avgjøre hva som er en næringsdrivende stiftelse, og dels fordi skillet i seg selv har begrenset praktisk betydning.

En annen grunn til å gå bort fra begrepet «næringsdrivende stiftelser», er at enkelte har misforstått innholdet i begrepet og trodd dette har vært avgjørende for om stiftelsen er skattepliktig eller ikke. Som det påpekes i utredningen, er det uten betydning for skatteplikten om stiftelsen er næringsdrivende eller ikke, og det har derfor ingen betydning i denne forbindelse at stiftelsesformen oppheves.

Styrets organisering og kapitalforvaltning 

Styrets plikter er et tema som har blitt viet særlig oppmerksomhet i utredningen. Kravene som stilles til stiftelsens kapitalforvaltning er foreslått skjerpet i utredningen, selv om utvalget påpeker at det er tale om presiseringer av allerede eksisterende krav.

Et forslag om realitetsendring er at styret skal utarbeide en plan for stiftelsens kapitalforvaltning. Formålet er å skjerpe styrets oppmerksomhet og ansvar for forvaltningen av stiftelsens midler. Det stilles ikke krav om at styremedlemmer skal ha særlige kvalifikasjoner i så måte, men det må forventes at de har en interesse og grunnleggende forståelse av hvordan den konkrete stiftelsens kapital kan forvaltes på en forsvarlig og effektiv måte. Planen for kapitalforvaltning er ment som en retningslinje for hvordan formålet skal realiseres med den kapitalen stiftelsen har tilgjengelig. Det vil imidlertid stilles små krav til utformingen av planen, iallfall for de mindre stiftelsene.

Også styrets organisering har vært et sentralt tema i utredningen, og dette har ført til at kravene til stiftelsens uavhengighet er skjerpet. Utvalget foreslår at styret skal ha minst tre styremedlemmer. Mens det i dag bare stilles krav om at ett av styremedlemmene er uavhengig, foreslås det nå at to styremedlemmer må være uavhengig av både oppretteren og av den som har skutt inn grunnkapitalen i stiftelsen. Det er dessuten foreslått regler om økt uavhengig til underliggende selskap. Dette har ført til forslaget om at minst to av styremedlemmene i stiftelsen ikke kan være personer som har tillitsverv eller er ansatt i stiftelsens datterselskaper.

Styrets ansvar klargjøres 

Styret er stiftelsens øverste organ og har ansvar for forvaltningen av stiftelsen. Utvalget foreslår at dagens regler om styrets myndighet og ansvar presiseres. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av stiftelsen og dens virksomhet.

Utvalget har i sitt forslag generelt lagt stor vekt på at styrets ansvar klargjøres, og det er særlig to konkrete punkter som trekkes frem. For det første har styret en særlig plikt til å føre tilsyn med daglig leders drift av stiftelsen. For det andre trekkes det frem at styret har en plikt til å holde seg orientert om stiftelsens økonomiske situasjon på konsernnivå. Grunnen til dette er at en rekke stiftelser har hele eller deler av sin formue plassert i aksjer i underliggende datterselskaper. I lovutkastet er det derfor lagt til en bestemmelse som pålegger datterselskapets styre en plikt til å gi fra seg opplysninger som gjør det mulig for styret i morstiftelsen til å vurdere stiftelsen og hele konsernets stilling og resultat.

I forbindelse med styrets ansvar er det også grunn til å trekke frem at utvalget foreslår å lovfeste et alminnelig forbud mot at styret, daglig leder og andre som representerer stiftelsen misbruker sin myndighet til å gi seg selv eller andre en urimelig fordel på stiftelsens bekostning. Mens det i dag gjelder et ulovfestet prinsipp om dette, ønsker utvalget nå å nedfelle dette i en egen bestemmelse tilsvarende det som følger av aksjeloven. Bestemmelsen vil få praktisk betydning særlig i de tilfeller hvor omdanningsvedtak skal godkjennes av Stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet vil kunne prøve forholdet til den foreslåtte misbruksregelen, og nekte godkjenning om det finner at vedtaket er i strid med denne.

Avtaler mellom stiftelsen og styremedlemmer eller deres nærstående

Utvalget har vurdert om det skal gis egne regler for avtaler som inngås mellom personer med tillitsverv i stiftelsen. Ved inngåelsen av slike avtaler, kan det være en risiko for at det ikke er rimelig samsvar mellom stiftelsens og avtalemotpartens ytelser. Selv om utvalget ikke ønsker å forby at slike avtaler inngås, foreslås det egne saksbehandlingsregler for slike avtaler. Reglene skal sikre at avtalene inngås på forretningsmessige vilkår, ved at det stilles krav til at avtalene både behandles av styret og at avtalene vedlegges styreprotokollen.

Daglig leder i utdelingsstiftelser kan få utvidet myndighet

Etter dagens regler kan ikke styrets myndighet til å vedta utdelinger delegeres. Utvalget har ønsket å gjøre utdelingsreglene mer smidige, og har foreslått at styret kan delegere myndigheten til å vedta utdelinger til daglig leder. Styret har likevel det overordnede ansvaret for å gjennomføre formålet og for at utdelinger er i samsvar med formålet, og delegasjonsadgangen må derfor holdes innenfor rammen av dette.

Øvrige forslag og endringer

En rekke andre mindre endringer er også foreslått. Nedenfor er en kort oppsummering av noen av de viktigste punktene:

• Det blir valgfritt å ansette daglig leder, men samtidig gis styret kompetanse til å delegere utdelingsmyndighet til daglig leder.
• Krav til åpningsbalanse for å opprette en stiftelse fjernes.
• Det innføres en materiell regel som begrenser styrets adgang til å pådra stiftelsen risikoer som setter egenkapitalen i fare. Utvalget foreslår å innføre en bestemmelse om at risikoen ved stiftelsens kapitalforvaltning og øvrig virksomhet skal stå i et forsvarlig forhold til stiftelsens egenkapital.
• Stiftelsestilsyn og stiftelsesregister videreføres.
• Granskning overføres fra stiftelsestilsynet til tingretten

Uenighet om boligstiftelser

Høringsinstansene var i stor grad positive til høringsforslaget om ny stiftelseslov. I etterkant av høringsfristen har det imidlertid kommet en rekke innvendinger fra Kommunens Sentralforbund (KS), som ikke var en av høringsinstansene.

I utredningen ble det foreslått regler som skjerper kravene til uavhengighet mellom oppretteren og stiftelsen. KS mente den foreslåtte lovendringen medførte at stiftelsesformen ble uegnet for å oppfylle kommunenes boligpolitikk. KS ønsket derfor endringer som åpner for at kommunale stiftelser med boligsosialt formål kan oppløses uten at det stilles de strenge vilkårene som følger av dagens lov. Stiftelsesforeningen har vært kritisk til KS’ forslag og mener det er god grunn til å ha krav til uavhengighet mellom kommunene og boligstiftelsene. Foreningen mener lovforslaget om krav til uavhengighet bør ligge fast og at det er viktig å unngå sammenblanding mellom kommunene og kommunale (bolig)stiftelser.

Tilbakemeldingene fra KS førte til at Nærings- og fiskeridepartementet den 2. juli 2020 sendte ut et høringsnotat med forslag om ny hjemmel som innebærer at kommunale boligstiftelser kan oppheves og at formuesmassen tilbakeføres til oppretterkommunen. Høringsinstansene har vært delte i oppfatningen om forslaget. Stiftelsesforeningen har vært sterkt kritisk og har bedt om at forslaget trekkes. Også Stiftelsestilsynet er kritiske til høringsnotatet, og i et omfattende høringssvar til departementet, har de bedt om ny høringsrunde med grundigere vurderinger fra departementet.

Departementets opprinnelige plan var at forslaget om å oppheve kommunale boligstiftelser skulle inngå i proposisjonen med forslag til ny stiftelseslov når den legges frem for Stortinget.

Når kan vi forvente at loven trer i kraft?

Utredningen for ny stiftelseslov ble sendt på høring den 24. oktober 2016, og høringsfristen løp ut den 30. januar 2017. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2019 signaler om at forslaget ville bli behandlet i løpet av 2019, men innvendingene fra KS har trolig utsatt dette. Departementets opprinnelige plan var at forslaget om boligstiftelser skulle inngå i proposisjonen med ny stiftelseslov.  Sett i lys av den sterke kritikken som er kommet til høringsnotatet om boligstiftelser, er det lite som tyder på at vi får en ny stiftelseslov med det første.