Hva koster det å bryte konkurranseloven? (En gebyrkalkulator)

I 2018 mente tilsynet at 788 millioner kroner var en passende straff til Telenor for å legge «hindringer i veien for utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge». Sommeren 2019 svelget Sector Alarm et gebyr på 467,3 millioner for å ha avtalt med Verisure å ikke rappe kunder av hverandre. I motsetning til Sector Alarm tok Verisure til motmæle og mente de ikke hadde gjort noe galt. KT lot seg ikke overbevise og ila Verisure et gebyr på 766 millioner i november i fjor (Verisure har opplyst at de vil klage til Konkurranseklagenemnda). KT avsluttet koronaåret 2020 med å overgå seg selv; de tre største aktørene i dagligvarebransjen ble varslet om at KT har til hensikt å ilegge gebyrer på til sammen 21 milliarder kroner for måten aktørene har brukt såkalte prisjegere på.

Slike beløp kan gjøre enhver CFO nervøs, og mange kan ha behov for å vite hva regningen blir for egen bedrift om det viser seg at noen på markedsavdelingen har blitt litt ivrig i tjenesten. Men er det egentlig mulig å forutsi hva et brudd på konkurranseloven koster?

I utgangspunktet er svaret ja; det er fullt mulig å regne på størrelsen på et gebyr. Mange av faktorene er selvsagt preget av skjønn, men «oppskriften» er ganske enkel. Den finnes i forskrift om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr, som langt på vei er en blåkopi av EU-kommisjonens Guidelines on the method of setting fines.

Fremgangsmåten er som følger:

• Finn den «befengte» omsetningen. Dette er omsetningen selskapet hadde i det markedet overtredelsen gjelder i siste regnskapsår. Er man rørlegger i et lite lokalmarked blir dette beløpet lavt, mens det blir høyt om man er en stor aktør i f.eks. et nasjonalt marked for salg av boligalarmer.
• «Grunnbeløpet» i gebyret settes til inntil 30 % av det tallet man finner i punktet over. De groveste overtredelsene – typisk prissamarbeid og markedsdeling – vil være i den øvre del av skalaen (15-30 %). Praksis fra EU viser at man sjelden går helt opp til 30 %.
• Deretter ganges grunnbeløpet med antall år overtredelsen har pågått. Har man drevet et prissamarbeid i 10 år blir det fort dyrt.
• Endelig kan man justere litt opp og ned for hhv. skjerpende og formildende omstendigheter (og er bedriften tatt for brudd på konkurranseloven tidligere kan du gange med to!).
• Som en sikkerhetsventil kan ikke gebyret bli mer enn 10 % av bedriftens totale omsetning (1 % for brudd på opplysningsplikt og andre mer administrative bestemmelser).

Eksempel 1:

Hos en bedrift som selger utstyr til oljeindustrien viser det seg at en selger i bedriften har delt sensitiv informasjon med en konkurrent i fem år. Bedriftens omsetning i det aktuelle markedet var 250 millioner siste regnskapsår. Utveksling av sensitiv informasjon er normalt ansett som en grov overtredelse, og grovhetsprosenten settes f.eks. til 20 %. Da blir gebyret 250 mill. x 0,20 x 5 (år) = 250 millioner i gebyr før ev. skjerpende eller formildende omstendigheter.

Eksempel 2:

En produsent av eksklusive hodetelefoner har gått for langt i å prøve å opprettholde «korrekt prisbilde» og har bl.a. lagt restriksjoner på forhandlernes nettsalg og prising. En forhandler varsler KT og praksisen blir stoppen etter noen måneder (varigheten skal da settes til et halvt år iht. utmålingsforskriften). Produsenten solgte hodetelefoner for 100 millioner siste regnskapsår og grovhetsprosenten settes til 15. Gebyret blir da 100 millioner x 0,15 x 0,5 (år) = 7,5 millioner (før ev. skjerpende eller formildende omstendigheter).

På tross av en del usikkerhetsfaktorer, skal det altså være mulig å beregne hva det koster å bryte konkurranseloven. KT er riktignok svært opptatt av å understreke at man har «betydelig skjønnsfrihet» og at «foretak ikke kan ha berettigede forventninger om at bestemte typer overtredelser vil sanksjoneres med overtredelsesgebyr på et gitt nivå». I de siste publiserte vedtakene for materielle overtredelser synes imidlertid KT å følge oppskriften i utmålingsforskriften ganske nøye. I gebyrvedtak for brudd på opplysningsplikten (mot bl.a. Vy og NorgesGruppen) synes det som om KT føler seg friere. Her er det ikke mulig å finne spor av verken «befengt» omsetning eller grovhetsprosent. I stedet virker KT opptatt av selskapenes totale omsetning, som jo er mindre relevant (kommer iht. forskriften ev. inn som skjerpende omstendighet eller som sikkerhetsventil). Deretter trekkes et beløp opp av hatten i noe som fremstår som en avansert variant av «tenk på et tall». Når det ikke går an å se hvordan KT har kommet frem til størrelsen på gebyret, åpner det for vilkårlighet og forskjellsbehandling. Dersom KT mener at forskriften ikke er anvendelig i en konkret sak, kunne KT i hvert fall ha klargjort hvorfor.

I stedet for å regne på gebyr, kan man håpe på samme lykkelige skjebne som Cirkle K og YX. Her mente KT at selskapenes stadige publisering av prisøkninger på sine nettsider (stort sett til glede for konkurrentene og i liten grad til glede for kundene) kunne utgjøre en grov formålsovertredelse av konkurranseloven. I stedet for milliarder i gebyr, valgte KT å legge bort saken mot at selskapene lovet å slutte med publisering av prisøkningene. For utenforstående er det ikke åpenbart hvorfor KT velger såkalt avhjelpende tiltak i denne saken, og skyhøye gebyr i andre saker.

Dersom først ulykken er ute, kan man også søke lempning. Les mer om lempning her: