Hva er "midlertidig forføyning"?

Ved en midlertidig forføyning ønsker man å sikre eller gjennomføre et krav midlertidig, altså inntil eller før en endelig avgjørelse foreligger. Midlertidig forføyning gjelder alle andre krav enn pengekrav. Dersom man ønsker å sikre et pengekrav hurtig og midlertidig, er det riktige rettsmiddel «arrestbegjæring».

Midlertidige forføyninger benyttes således når det haster med å få et forhold midlertidig stanset eller gjennomført. Dette kan for eksempel være når det er behov for stansing av utgivelse av bøker, filmer eller artikler, utkastelse av leieboere eller ved forsøk på å stanse naboens utbygging.

Et annet eksempel kan være når en arbeidstaker er bedt om å forlate arbeidsplassen på grunn av oppnådd aldersgrense. Et varsel om fratredelse ved oppnådd aldersgrense er pr. definisjon ingen oppsigelse og den ansatte kan ikke protestere på «oppsigelsen» og kreve å stå i stillingen slik som ved vanlige oppsigelser. En arbeidstaker som ikke frivillig vil forlate arbeidsplassen ved for eksempel fylte 67 år, må derfor begjære midlertidig forføyning og kreve å få stå i stillingen inntil domstolen har tatt endelig stilling til spørsmålet om aldersgrensen er lovlig.

Poenget med en midlertidig forføyning er å unngå at «skaden allerede er skjedd» om man senere vinner fram i hovedsaken for domstolen.

Man deler gjerne midlertidige forføyninger inn i fire hovedgrupper:

1. slik at motpart skal unnlate å foreta en planlagt handling
2. få motparten til å foreta en handling
3. tåle en handling
4. et formuesgode skal settes ut av motpartens besittelse

 

1. Unnlate å foreta en handling

Det mest vanlige eksempelet på tilfeller hvor motparten bes la være å foreta en handling gjennom midlertidig forføyning, er i byggesaker hvor man for eksempel ønsker at naboens byggeplaner stanses fordi den andre naboen mener at det bygges på, eller for nærme, hans tomt. Et annet eksempel kan være at man krever stans i sprengningsarbeid eller stans i trefelling. Dersom naboen er i ferd med å stenge eller vanskeliggjøre adkomst til den andre naboens hytte, vil man kunne kreve midlertidig forføyning for å unngå dette. I naboforhold kan det også være konflikter relatert til fiske- eller fortøyningsrettigheter, hvor midlertidig forføyning kan være et fornuftig rettsmiddel inntil en domstol får konflikten endelig avgjort.

I unnlatelsesgruppen hører også eksempler på stans i salg av varer fra et bestemt lokale eller stans i utgivelse av bøker eller tidsskrift, eller stans av salg av et bestemt merke fordi man mener dette strider mot en annen parts rettigheter. En litt spesiell sak hadde man for noen år siden da et musikkorps ble nektet å fremføre sin versjon av musikalen The Phantom of the Opera.

Innenfor arbeidsrett er det vanlig med konkurranseklausuler og dersom en tidligere ansatt bryter en konkurranseklausul ved for eksempel å ta ansettelse hos en konkurrent, kan tidligere arbeidsgiver kreve midlertidig forføyning og stanse tiltredelsen hos ny arbeidsgiver.

Som nevnt ovenfor er det dessuten ved oppnåelse av en øvre aldersgrense hvor arbeidsgiver krever at den ansatte forlater arbeidsplassen, midlertidig forføyning som er det riktige rettsmiddel hvis man vil kreve at arbeidsgiver unnlater å gjennomføre «utkastelsen» før saken er endelig avgjort. Det vil ofte være lite hensiktsmessig om man forlater arbeidsplassen som 67 åring og vinner som 70 åring etter en ankerunde.

 

2. Foreta en handling

I denne gruppen finner man for eksempel tilfeller hvor motparten pålegges å utlevere gjenstander til den annen part, eller ta på strømmen til en hybel eller fravike lokaler og utlevere nøkler. I 2013 fikk Oslo kommune medhold i en begjæring om midlertidig forføyning for å fjerne beboere i en «romleir» i skogen utenfor Oslo sentrum.

Det hender også at man kan bli pålagt å signere dokumenter, for eksempel for å overskjøte en eiendom etter at et eierforhold er klarlagt eller for eksempel etter at man i en omstøtelsessak er dømt til å tilbakeføre en eiendom til et uskiftebo.

 

Tåle en handling

Den tredje gruppen midlertidige forføyninger går ut på at motparten skal tåle en handling, for eksempel at naboen gis anledning til å kjøre over den andre naboens gårdsplass på vei til hytta eller at en nabo gis rett til å koble seg på den annen nabos ledningsnett.

 

3. Formuesgode ut av noens besittelse

Den fjerde gruppen midlertidig forføyninger omhandler de tilfellene hvor et formuesgode skal settes ut av motpartens besittelse og tas under forvaring eller bestyrelse. Her er det ikke tale om å overføre eiendeler til den annen part, men tilfeller hvor eksempelvis namsmannen/lensmannen har nøkkelen til et lager hvor gjenstanden plasseres i påvente av dom i hovedsaken.

 

Hva må til for å begjære midlertidig forføyning?

Den som begjærer midlertidig forføyning må sannsynliggjøre at det foreligger et krav. Det må være en viss sannsynlighet for at man senere vil vinne i hovedsaken.

I tillegg må man ha en sikringsgrunn. Dette kan være at noens atferd gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse av kravet vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort.

I en sak for Oslo byfogdembete høsten 2013 ble for eksempel et eldre ektepar i en midlertidig forføyning bedt om tinglyse en urådighetserklæring under begrunnelsen av at man var så gammel og skrøpelig at det man risikerte å falle fra før hovedsaken om overføring av en eiendom var avgjort. Retten mente imidlertid at dette var en udokumentert påstand som det ikke kunne legges vekt på.

Selv om det foreligger «hovedkrav» og «sikringsgrunn» kan midlertidig forføyning ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som motparten blir påført står i «åpenbart misforhold» til den interesse vedkommende som ønsker midlertidig forføyning har.

 

Hva koster det å begjære midlertidig forføyning?

For å kunne begjære midlertidig forføyning må det betales et gebyr. I tillegg kommer eventuelle kostnader til advokat og dersom man ikke får medhold i en begjæring risikerer man også å bli idømt motpartens advokatkostnader. I noen tilfeller vil domstolen også kunne kreve økonomisk sikkerhetsstillelse for den skade som kan oppnås om midlertidig forføyning innvilges.

 

Hva skal en begjæring om midlertidig forføyning inneholde?

Begjæring om midlertidig forføyning leveres skriftlig i 4 komplette eksemplarer med bilag, og skal inneholde følgende:

• Partenes navn, adresse, fødselsdato/organisasjonsnummer og helst telefonnummer
• Oversikt over hvilket krav som ønskes sikret, hvordan det ønskes sikret og grunnen til at det begjæres midlertidig forføyning
• Andre opplysninger og dokumenter som underbygger kravet så godt som mulig

 

Dersom det er viktig at begjæringen blir behandlet av retten uten at motparten er hørt, må det opplyses hvorfor dette er av særlig betydning. Ønskes sakens kostnader betalt av motparten må dette også fremkomme.

 

Saksgang

Det er verdt å merke seg at retten selv vurderer hvilken form for sikring som er nødvendig og dermed ikke er bundet av å velge de tiltak som det bes om i begjæringen.

Avhengig av saken, kan domstolen behandle en begjæring om midlertidig forføyning på ulike måter:

• Begjæringen kan avslås straks dersom retten finner det åpenbart at det ikke foreligger et krav som kan sikres ved en midlertidig avgjørelse, eller at særskilt grunn for å få en midlertidig avgjørelse ikke er tilstede
• Retten kommer frem til en midlertidig avgjørelse i saken uten at motparten høres
• Retten kaller partene inn til rettsmøte før den kommer frem til en avgjørelse

 

Ved midlertidige forføyninger sendes saken deretter til namsmannen for iverksettelse hvis saksøkeren har bedt om det. Gjennomføring kan for eksempel skje ved at namsmannen møter opp hos saksøkte og pålegger stans i byggearbeider.

 

Etterfølgende muntlig forhandling

Kjennelser som blir avsagt umiddelbart uten forutgående rettsmøte, kan ikke ankes. Motparten, eller andre avgjørelsen berører, kan derimot begjære muntlig forhandling. Dette er gebyrfritt. Dersom det begjæres muntlig forhandling, vil retten innkalle til rettsmøte.

Retten treffer avgjørelse i saken ved kjennelse. Denne kjennelsen kan ankes for lagmannsretten. Ankefristen er en måned fra forkynnelsen av kjennelsen, og det må i så tilfelle betales ankegebyr.

 

Midlertidige forføyninger er et viktig rettsmiddel alle bør være klar over, men da det stilles strenge krav til både det underliggende hovedkrav og til sikringsgrunn, bør det benyttes juridisk bistand. Dette gjelder særlig i de tilfeller saken er usikker og hvor man kan risikere både erstatningskrav og idømmelse av motpartens saksomkostninger.