Forslag om strømstøtte til næringslivet

Bakgrunnen for forslaget er at enkelte deler av næringslivet har eller vil få problemer som følge av de høye strømprisene. Det er satt av 3 milliarder til ordningen i første omgang. Den foreslåtte strømstøtteordningen går ut på at bedriftene kan søke om tilskudd til å dekke strømregningen og til å investere i energitiltak.

Hvem kvalifiserer til støtte:

• Bedrifter som gjennomfører energikartlegging og som eventuelt også gjennomfører ENØK-tiltak
• Bedrifter som har en strømintensitet på 3 prosent, regnet ut slik at strømkostnader må utgjøre minst 3 prosent av omsetningen første halvår 2022
  
  

Nærmere om ordningen:

Bedrifter som er berettiget til å motta tilskudd vil etter forslaget få:

• Inntil 25 prosent i støtte for strømpris over 70 øre/kW
• Ytterligere støtte på 20 prosent for strømpris over 70/kWh, (inntil 45 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh) dersom bedriften forplikter seg til å gjennomføre ENØK-tiltak innen to år
• Det foreslås støtte til ENØK-tiltak med opptil 50 prosent tilskudd ved gjennomført tiltak. Det er ikke mulig å få støtte for ENØK-tiltak som er utført før ordningen ble vedtatt.
  
  

Høyeste utbetaling per bedrift vil være 5 mill. kroner, jf. Bestemmelsene i det Ukraina-relaterte statsstøtteregelverket. Det gjelder beløpet totalt til støtte for strømkostnader og ENØK. Hver bedrift vil maksimalt få kr 3,5 millioner til direkte strømstøtte.

Støtteordningen vil i første omgang gjelde fra oktober til desember 2022. Utbetaling av støtte kan tidligst skje i november.

Det er varslet at bedrifter som får tilskudd under ordningen ikke kan betale utbytte i 2023. Regjeringen skal i løpet av kort tid legge frem saken for

Stortinget med ytterligere detaljer rundt den foreslåtte strømstøtteordningen. Det er en rekke forhold som krever en nærmere regulering, og vi er f eks spente på hvordan reglene vil ta hensyn til / høyde for at en rekke virksomheter leier lokaler, betaler for (en vesentlig del av) sitt energiforbruk gjennom felleskostnader til utleier og selv ikke har direkte mulighet til å gjennomføre ENØK-tiltak av betydning. Hvordan ordningen vil tilpasses det normale forholdet mellom leietakere og utleiere, blir interessant å se. Et annet spørsmål er hvordan «utførte» ENØK-tiltak vil forstås – vil det å ha bestilt tiltak før ordningen vedtas innebære at tiltaket anses «utført»?

Lånegarantiordning for å sikre likviditet

I tiltakspakken er det også foreslått en lånegarantiordning, hvor bedrifter som står overfor akutt likviditetsmangel, som følge av høye strømpriser, kan søke om lån. Staten vil garantere for 90 prosent av nye lån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Det er satt et tak på lån 50 mill. per foretak/konsern.

Låneordningen skal åpne i november og vil vare til våren 2023, men krever godkjenning fra ESA.

Forbedret tilgang til fastprisavtaler

Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Det antas at forslaget om nytt kontraktsunntak knyttet til fastprisavtaler frem legges i statsbudsjettet for 2023 (fremleggelse av statsbudsjettet skjer 6. oktober) og innføres fra 1. januar 2023.

 

Les artikkel: Strømstøtte - Forskrift om energitilskuddsordningen til næringslivet sendt på høring.