Start jakten etter kvinnene

Regjerningen har foreslått krav om kjønnssammensetning i styrene i mellomstore og store selskaper. Forslaget ble omtalt som en «historisk enighet» i regjeringens pressemelding før sommeren og er blitt til i nært samarbeid med både LO og NHO.

Forslaget er nå til behandling i Stortinget, og vil trolig bli behandlet i løpet av året. Næringskomiteen har åpnet for skriftlige innspill i saken og fristen for å komme med innspill er 24. oktober 2023. Dersom forslaget vedtas uten større endringer, kan det bli kamp om kvinner som både har rett kompetanse, erfaring og ønske om å stille som styremedlemmer.

Også aksjeselskaper vil omfattes

Det stilles allerede krav til kjønnssammensetning i styret i flere typer selskaper, i første rekke allmennaksjeselskaper («ASA»). Regjeringen har foreslått at krav til kjønnssammensetning også skal gjelde for en rekke andre selskaper, deriblant aksjeselskaper som enten har flere enn 30 ansatte eller over 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

I konsernforhold skal tersklene vurderes separat for hvert selskap. Dette innebærer at de foreslåtte reglene bare vil komme til anvendelse for konsernselskaper som oppfyller tersklene på selvstendig grunnlag.

Krav til kjønnssammensetning

For selskaper som omfattes av reglene, innebærer forslaget at følgende krav til kjønnssammensetning vil gjelde:

• I et styre med tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.
• I et styre med fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.
• I et styre med syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.
• I et styre med åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.
• I et styre med ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

Det er ikke foreslått krav til kjønnssammensetning i styrer med ett eller to styremedlemmer.

De samme reglene som er foreslått for kjønnssammensetning blant styremedlemmer er også foreslått for eventuelle varamedlemmer. Kjønnssammensetningen skal beregnes separat for varamedlemmer og styremedlemmer.

Dette innebærer at i et styre som består av to styremedlemmer og to varamedlemmer vil det ikke gjelde krav om kjønnssammensetning dersom regjeringens forslag blir vedtatt i Stortinget.

For styremedlemmer valgt av og blant de ansatte er det foreslått egne regler.

Kravene kan gjelde allerede neste år

Regjeringen har foreslått en gradvis innføring av de nye kravene, der de største selskapene vil omfattes først. For foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, har regjeringen signalisert at kravene skal være oppfylt senest 31. desember 2024. Deretter er det lagt opp til en trinnvis innføring av reglene, der tersklene for hvilke selskaper som omfattes gradvis vil senkes frem mot1. juli 2028.

De nærmere overgangsreglene vil fastsettes ved forskrift og tidslinjen vil kunne endres etter Stortingets behandling av saken.

Behov for mange nye styremedlemmer

Dersom reglene i forslaget vedtas, tilsier departementets beregninger at ca. 19 600 nye selskaper vil være omfattet av regler om krav til kjønnsrepresentasjon i styret, og at det er behov for ca. 12 700 nye styremedlemmer. Allerede fra 31. desember 2024 tilsier beregningene at det kan være behov for ca. 6.600 nye styremedlemmer. De fleste av disse vil være kvinner.

Lurt å rekruttere kvinner tidlig

Selv om de nye kravene til kjønnssammensetning ennå ikke er vedtatt av Stortinget, kan det være lurt å forberede seg allerede nå.

Dette gjelder ikke minst dersom selskapet har behov for å rekruttere nye styremedlemmer med riktig kompetanse og erfaring. Den dagen reglene vedtas vil det være behov for svært mange nye styremedlemmer. Skal man ha tak i de rette hodene, er det smart å være i forkant.

Påvirker avtaler om styresammensetningen

For parter som er i forhandlinger om aksjonæravtaler, kan det også være fornuftig å ta høyde for at det kan innføres krav til kjønnssammensetning i styret i nær fremtid. Vår erfaring er at det er svært vanlig å regulere fordeling av styreplassene mellom aksjonærene, men høyst uvanlig å regulere hvilken kjønnssammensetning det skal være i styret i aksjeselskaper.

Hensynet til at selskapet må oppfylle nye lovkrav om kjønnsrepresentasjon vil lede til at aksjonærene ikke lenger kan utpeke hvem de vil til styreplassen, uten tanke på kjønnsbalansen i det samlede styret.

I selskaper som allerede har aksjonæravtaler, eller som har bestemmelser om styresammensetningen i sine vedtekter, bør man også vurdere hvordan et krav om kjønnssammensetning vil slå ut. Avhengig av hvor mange aksjeeiere det er i selskapet og deres interesser, kan det ta tid å oppnå enighet rundt en ny modell for sammensetningen av styret. Særlig selskaper som vil kunne omfattes av nye regler allerede i løpet av 2024 bør begynne planleggingen.

Det gjenstår å se om regjeringens forslag blir vedtatt. Det skader likevel ikke å være i forkant.

Artikkelen sto på trykk i Finansavisen, 21. oktober 2023.