Nye regler for kryptoaktiva - MiCA

Målet med forordningen er å beskytte forbrukere og profesjonelle investorer mot unødig risiko, og å sikre finansiell stabilitet i markedene, rettssikkerhet, innovasjon og konkurranse. MiCA gir nasjonale myndigheter et rammeverk som gjør at de lettere kan regulere, behandle og kontrollere produkter, tjenester og leverandører av krypto-relaterte tjenester.

Aktører i kryptomarkedet plikter etter forordningen å gi informasjon til offentligheten, ha en klar organisasjonsstruktur, systemer for risikoovervåking og internkontroll. Forordningen innfører også en autorisasjonsordning som skal gjelde for hele EU.

Hvem gjelder de nye reglene for?

Det er særlig oppstilt regler for de tre følgende klasser med kryptoaktiva:

1. E-Money Token (EMT): sentraliserte kryptoaktiva som er knyttet til én bestemt fiat valuta, som typisk kan brukes som betalingsmiddel,

2. Asset Referenced Token (ART): kryptoaktiva som er knyttet til en bestemt samling av flere fiat-valutaer, andre aktiva/verdier, f.eks. gull, eller andre kryptovalutaer, og

3. Andre krypto-aktiva som ikke er ARTs eller EMTs, som er de fleste øvrige tokens, herunder Utility Tokens.

Forordningen stiller først og fremst opp regler for utstedere og tilbydere av kryptoaktiva, men Crypto-Asset Service Providers (CASPs) faller også inn under reglenes virkeområde. En CASP er definert i forordningen som en fysisk eller juridisk person som har som virksomhet å tilby en eller flere av følgende tjenester til sine klienter på profesjonell basis:

o Oppbevaring og administrasjon av enhver kryptoaktiva på vegne av klienter
o Operering av en handelsplattform for kryptovaluta
o Veksling av kryptoaktiva til/fra fiat-penger
o Veksling av kryptoaktiva til/fra andre krypto-aktiva
o Kjøp av kryptoaktiva på vegne av kunder
o Plassering/investering av kryptovaluta
o Mottak og overføring av ordre på kryptoaktiva på vegne av klienter
o Råd og veiledning om kryptoaktiva
o Investeringsforvaltning innen kryptoaktiva
o Overføringstjenester for kryptoaktiva på vegne av klienter.

De viktigste kravene MiCA-reguleringen stiller til tjenestetilbydere og utstedere

Forordningen stiller noe ulike krav til aktørene i forbindelse med hver av de tre kategoriene med kryptoaktiva som reguleringen gjelder for, men hovedtrekkene i regelsettene er de samme.

Utstedere og tilbydere må på generell basis sikre åpenhet og informasjon. Alle som ønsker å tilby kryptoaktiva må ha en «hvitebok» («Crypto-Asset White Paper»), som bl.a. inneholder informasjon om hvem tilbyder, utsteder og operatør av handelsplattformen er, informasjon om selve kryptoaktivumet, prosjektet, rettighetene og forpliktelsene som er forbundet med aktivumet og den underliggende teknologien. All informasjon må være klar, presis og ikke villedende, i tillegg til at den hele tiden må holdes oppdatert. Videre må hviteboken publiseres på nettsiden til selskapet og innrapporteres til myndighetene. Dette må skje før man har lov til å utstede token eller tilby tjenester i forbindelse med dette.

Videre må man som selskap ha en klar organisasjonsstruktur, med veldefinerte, åpne og faste linjer for ansvar, effektive prosesser for å identifisere, forvalte, overvåke og rapportere risiko, samt gode rutiner for internkontroll. Forordningen oppstiller videre et strengt forbud mot innsidehandel og manipulasjon av markedet, som vil utfylle eventuelle regler som allerede finnes.

Det gjelder egne krav til CASPs og deres tjenester, men grunnprinsippene om at det skal være åpen, fri og klar kommunikasjon står også her sentralt. En CASP plikter å informere sine kunder om blant annet risiko, alternativene innenfor kryptoaktiva og tjenestene de tilbyr på en klar, presis og ikke-villedende måte.

MiCA innfører dessuten en autorisasjonsordning for tilbydere av ARTs som skal gjelde for hele EU. Det vil dermed være tilstrekkelig å søke om autorisasjon i ett EU-land (autorisasjonen kan «passportes» til andre EU-land). Forordningen innfører også en autorisasjonsordning for CASPs.

Konsekvenser av brudd på forordningen

Aktørene er erstatningsansvarlige for eventuelle tap som følger av brudd på plikten til å gi korrekt og oppdatert informasjon i hviteboken. Det er ikke mulig å avtale seg bort fra dette ansvaret.

Man kan videre bli idømt bot, med potensielt veldig høye bøtesatser, for de mest alvorlige bruddene. Det er tale om maksbøter på minst 5 000 000 euro, eller 3 %, 5 % eller 12,5 % av den totale årlige omsetningen til et selskap, avhengig av bruddet. Bøtesatsene er betydelig høyere for brudd på reglene som kun gjelder for CASPs. Her kan det være snakk om opptil 15 000 000 euro eller 15 % av den totale årlige omsetningen for de mest alvorlige bruddene.

Unntakene fra regelverket

Reglene for de nevnte kryptoaktiva og de relaterte tjenestene gjelder ikke for det som defineres som finansielle instrumenter etter dagens finansregulatoriske lovgivning. MiCA-reguleringen er kun ment å komplementere dagens system, ikke å erstatte allerede etablert regelverk.

NFTer, eller Non-fungible Tokens, er i utgangspunktet unntatt regelverket, men her må den enkelte token vurderes konkret. En NFT kan også falle inn under reglene som allerede gjelder for finansielle instrumenter.
Gjennomføring av forordningen

MiCA ble publisert den 9. juni og trer i kraft den 29. juni 2023. Reglene for EMT og ART gjelder i hele EU fra og med 30. juni 2024. Øvrige regler, herunder reglene for CASPs vil gjelde fra og med 30. desember 2024.

Alle som ønsker å handle med selskaper eller privatpersoner i EU sine medlemsstater må forholde seg til reglene, uavhengig av om selskapet hører hjemme i en EU-stat, Norge eller et land utenfor Europa. Regelverket er harmonisert i hele EU, slik at de samme reglene vil gjelde på tvers av landegrensene. Bøtesatsene i forordningen er imidlertid bare minimumskrav til hva en maksbot skal være. Statene står fritt til å bestemme høyere satser om de ønsker det.

Forordningen får ikke direkte virkning i Norge, slik den får i medlemsstatene i EU, men må implementeres etter EØS-avtalen artikkel 7. Norge plikter å gjennomføre de forordninger som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg i norsk rett. For at forordningen skal bli innlemmet i EØS-avtalen må de tre EØS-statene enstemmig vedta dette. I utgangspunktet skjer dette med alle EØS-relevante regelverk som gjennomføres på EU-nivå, og det er vanskelig å se det slik at noe annet skulle skje med MiCA-reguleringen.

Det forventes derfor at MiCA vil bli implementert i Norge i løpet av 2024/2025.

*) Medforfatter: Trainee Teodor Dalseng Hagen