Nye nasjonale forventninger til arealplanlegging vedtatt

Forventningene er ikke i seg selv juridisk bindende, men det fremgår av plan- og bygningsloven § 6-1 at fylkeskommunene og kommunene skal følge opp de nasjonale forventningene i planstrategier og planer. Staten skal dessuten selv legge de vedtatte forventningene til grunn for sin deltakelse i planprosesser. Regjeringen skal vedta nye statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, som vil konkretisere de nasjonale forventningene ytterligere.

Hensikten med forventningsdokumentet er å etablere et felles grunnlag for fylkeskommunene, kommunene og statlige myndigheter, slik at planprosessene blir effektive og målrettet og at unødige innsigelser unngås. Dette betyr med andre ord at selv om forventningene ikke er bindende, må kommunene belage seg på å få innsigelse fra overordnet myndighet hvis de vedtar en arealplan strider mot regjeringens forventninger.

I dokumentet lister regjeringen opp 72 punkter med forventninger til planlegging i den kommende 4-årsperioden. De nye forventningene skiller seg på enkelte punkter markant fra forrige regjerings politikk:

Forrige regjerings hadde tydelige forventninger om at hovedtyngden av handelsvirksomhet, boligbygging og arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter skulle lokaliseres innenfor definerte tettsteder og kollektivknutepunkt. Denne regjeringen har ikke disse forventningene til sentralisert utbygging. Regjeringen forventer at det i byer og tettsteder lokaliseres boliger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser, handel og tjenestetilbud slik at de bidrar til å styrke stedenes attraktivitet og bygger opp under sentrumsfunksjonene. Det er imidlertid i tillegg fremhevet at det skal det legges til rette for å utvikle gode lokalsamfunn i bygd og by, i små tettsteder og spredtbygde områder med tilgang til boliger og tjenester i tråd med kommunale forutsetninger og behov.

Hensynet til jordvern er dessuten mer fremtredende i denne regjeringens forventninger, sammenlignet med den forrige.

Regjeringen signaliserer altså at de har en markant annerledes politikk enn forrige regjering når det gjelder samfunns- og stedsutvikling sammenlignet med forrige regjerings politikk. Ulikhetene knytter seg særlig til synet på sentralisering og muligheter for å utvikle eiendom også utenfor definerte knutepunkt. Selv om kommunene fortsatt vil ønske å utvikle knutepunkt og sentra, vil eiendomsbesittere og eiendomsutviklere i større grad enn nå kunne forvente aksept for å utvikle også mindre sentrale deler av kommunen, der det lokalt ligger til rette for det.

Regjeringen er i gang med å utarbeide nye statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, som skal erstatte dagens bestemmelser og retningslinjer. Disse vil konkretisere regjeringens politikk ytterligere. Både de vedtatte forventningene og det videre arbeidet med revidering av statlige planretningslinjene- og bestemmelsene vil få stor betydning for samfunns- og steds og eiendomsutviklingen i årene som kommer.