Investorers forventninger til selskaper de investerer i

Skjerpet regelkontroll

Norske og internasjonale selskaper pålegges stadig flere byrder. Det kan gjelde krav til hvitvaskingskontroll, det skal foretas aktsomhetsvurderinger og utarbeides redegjørelse etter åpenhetsloven, eller offentlig land-til-land rapportering. De siste års geopolitiske endringer har også ført til at selskaper må forholde seg til sikkerhetsaspekter på en helt annen måte enn før.  Selskap må etterleve stadig mer omfattende sanksjonslister, eksportkontrollregelverk som påser at produkter, kunnskap og teknologi ikke havner hos fremmede stater, i tillegg til statlige investeringskontrollregimer som påser at selskap innen visse sektorer ikke kjøpes opp av investorer fra eksempelvis Russland, Kina og Iran. Investeringskontrollutvalget har gjennom NOU 2023:28 «En åpen økonomi i usikre tider» foreslått et slikt kontrollregime i Norge for å hindre at nasjonale sikkerhetsinteresser trues av utenlandske direkteinvesteringer.

Investorers interesse for «ståa» i selskaper

Slike forhold er ikke bare relevante å kontrollere for myndighetene, men har også relevans for investorene når de skal utøve aktivt og ansvarlig eierskap. Investorer er interessert i hvorvidt selskaper benytter seg av selskapsstrukturer i skatteparadisland, hva selskapets effektive skattesats er, og hvorvidt det tyder på at selskapene driver med aggressiv skatteplanlegging. Hvorvidt selskapene i sin virksomhet overholder sanksjonslister, eksportkontroll og hvilke andre eiere investoren eventuelt er, eller skal bli, medinvestor med, er også relevant.

Ikke nok med det. Store investorer, slik som oljefondet og store internasjonale kapitalfond, er ikke bare opptatt av at lover og regler etterleves, men har også forventninger om at selskaper de investerer i opptrer etisk forsvarlig. Hva som vektlegges i så henseende kan være det aktuelle selskaps forhold til våpenindustri, miljø og klima, menneskerettigheter, korrupsjon, mangfold mv.

Baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon

Flere store investorer gir uttrykk for at de innhenter offentlig tilgjengelig informasjon før de beslutter hva de ønsker å investere i. Ikke bare med tanke på økonomisk utfall av investeringen, men også når det gjelder ovennevnte parametre. Dette for å forvisse seg om at selskap de vurderer å investere i, utøver aktivitet i tråd med deres investeringsstrategi. Investorene er opptatt av å opptre ansvarlig og å agere dersom det er forhold ved porteføljeselskapene som kan sette investor i et dårlig lys. Dette gjelder ikke bare oljefondet, men stadig flere investorer, i både inn- og utland.

Investorer gjør grundig research av porteføljeselskapene sine, ikke bare på konserntoppnivå, men også av selskaper lenger ned i konsernstrukturen. Når investeringer først er gjort, gjøres løpende vurderinger av selskapsporteføljen, men også med tanke på om det skal foretas nedsalg i noen av porteføljeselskapene eller om det er behov for å ekskludere selskaper. 

Hva bør selskapene gjøre for å unngå å bli svartelistet?

• For det første; kartlegg hvilke rapporteringskrav som gjelder for selskapet og etterlev krav til rapportering.
• For det andre; unngå å bare rapportere helt minimum, investorer vurderer også innholdet i rapporteringen.
• For det tredje; vær bevisst på hvordan selskapet oppfattes utad. Tillit bygges sakte opp, og rives fort ned. Det kan være klokt å ha en uttalt strategi for hva selskapet oppfatter som forsvarlige investeringer og å gi tydelig uttrykk for hva selskapet står for.
• For det fjerde; søk råd om du er i tvil om rapporteringskravene.
  
  

Sist, men ikke minst: Walk the talk, å bli avslørt for ikke å ha etterlevd det selskapet har sagt utad er også en stor omdømmerisiko.