Ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder

Felles produktkrav i Norge som for EU/EØS

Den 1. juli 2024 trådte ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i kraft i Norge. Denne loven supplerer eksisterende miljølovgivning (forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven) som skal bidra til å redusere helse- og miljøskadelige samfunnsaktiviteter og produkter. Denne nye loven stiller krav til at virksomheter ved produksjon og forbruk av varer utnytter ressursene bedre i alle ledd.

Målet er at produkters livsløp skal bli mer bærekraftig, også sett i et globalt perspektiv, og designe produktene for å passe inn i en sirkulær økonomi. De nye produktkravene vil være felles for land i EU/EØS slik at næringslivet møter de samme rammebetingelsene.

Den nye loven omfatter to typer regelverk:

• For det første gir loven hjemmel til regler som stiller krav til økodesign og bærekraft.
• For det andre omfatter loven regelverk som stiller krav til hele verdikjeden til produktet.

Regelverkene er ment å fremme en rekke mål under EUs grønne giv, inkludert miljømessig og sosial bærekraft, økt ressurseffektivitet, konkurransekraft og tilgang på råvarer som er nødvendige for det grønne skiftet.

Økodesign – produktenes bærekraftegenskaper

Loven omfatter regelverk for bærekraftige produktegenskaper (økodesign). Det nye regelverket for økodesign skal omfatte nærmest alle typer produkter og bidra til å heve produktstandardene i EU/EØS, slik at bærekraftige produkter på sikt blir normen.

Økodesignkravene i ny lov § 3 dekker tre hovedaspekter til produktene: Bærekraftskrav, ytelses- og funksjonskrav samt krav til dokumentasjon og informasjon. Slike krav kan bli spesifisert ved forskrift, og i forarbeidene kommer det frem at Norge avventer rettsutviklingen i EU som bl.a. økodesignforordningen.

• Bærekraftskrav kan være knyttet til produkters design, sammensetning, innhold og egenskaper, slik som innhold av kjemiske stoffer som gir grunn til bekymring, innhold av materialgjenvunnet råvare, energibruk og energieffektivitet, klima- og miljøfotavtrykk, holdbarhet, ombrukbarhet, reparerbarhet, fradelbarhet eller materialgjenvinnbarhet.
• Loven gir hjemmel til å stille krav i rettsakter under økodesignforordningen fra EU. Bestemmelsen gir blant annet grunnlag for å kreve dokumentasjon om produktenes bærekraft og innebærer et utvidet produsentansvar som følge av strengere økodesignkrav.
• Informasjon om bærekraftsegenskapene skal gjøres lett tilgjengelig for alle markedsaktører, både alminnelige forbrukere og profesjonelle aktører
  
  

Eksempler på konkrete regler som vil gjelde under den nye loven, inkluderer blant annet kommende krav om såkalt «produktpass», som skal hjelpe forbrukere med å forstå hvor bærekraftig et produkt er.

• Et digitalt «produktpass» vil blant annet være påkrevd for bilbatterier. Ved å skanne dette kan forbrukeren finne ut hvor mye levetid batteriet har igjen, samt dets klimafotavtrykk.
• Det vil også blant annet gjelde nye krav til kjøleskap og frysere, som skal gjøre det enklere å reparere disse produktene eller skaffe reservedeler.

Krav til hele verdikjeden på fem produktområder

Loven omfatter i § 4 en generell forskriftshjemmel for å stille krav til hele verdikjeden på fem produktområder: Batterier og kjøretøy (EU teller de som en kategori), emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter (telles også som en kategori), samt tekstiler. Disse produktområdene, sammen med byggevarer og mat, er utvalgt av EU på grunn av deres særlige økonomiske og miljømessige betydning, såkalt «key product value chains».

På disse områdene stilles det bærekraftskrav i hele verdikjeden av produktene som omfattes. Kravene gjelder gjennom hele produktets livsløp, fra produksjonsstadiet, gjennom bruksfasen, til og med avfallsstadiet. Kravene inkluderer skjerpede krav til utnyttelse av materialer i avfall.

Produktområdene byggevarer og mat omfattes ikke av § 4. Slike produkter vil ha krav som hjemles i henholdsvis plan- og bygningsloven og matlovgivningen.

Krav til aktsomhetsvurderinger

Ny lov § 4 hjemler en rekke krav til de fem produktområdene, bl.a. aktsomhetskrav og aktsomhetserklæringer om bærekraft, inkludert sosial bærekraft. Dette er verdikjedekrav til aktsomhet («due diligence»).

Aktsomhetsvurdering hjemlet i ny lov § 4 vil gjelde i verdikjeden for de fem produktområdene som omfattes av bestemmelsen.  Dersom en virksomhet omfattes av både åpenhetsloven og ny lov om bærekraftige produkter, må leverandørkjeden vurderes etter begge regelsett. I så fall bør virksomheten sørge for å innarbeide interne rutiner og styringssystemer for å dokumentere å ha utført aktsomhetsvurderinger i verdikjeden knyttet til menneskerettigheter og arbeidsliv slik åpenhetsloven krever og til klima- og miljø slik ny lov § 4 krever.

Eksempler på spesifikke krav til verdikjeden hvor det vil være et samvirke mellom krav til ulike aktsomhetsvurderinger:

• For batterier krever batteriforordningen artikkel 48 at økonomiske aktører i markedet skal ha en eksternt verifisert aktsomhetspolicy for sin virksomhet, og kunne dokumentere at de i praksis oppfyller denne. Batteriforordningen gjennomføres med ny batteriforskrift som forventes å tre i kraft 1. desember 2024. Batteriforskriften vil inneholde flere nye krav til alle batterier i hele verdikjeden, bl.a. krav til bærekraft, sikkerhet, merking og informasjon for batterier – både når batterier produseres i Norge og importeres. Det stilles også krav til digitale produktpass, samsvarsvurderinger, maksimalt karbonfotavtrykk, yteevne og holdbarhet for batterier. Det må foretas aktsomhetsvurdering for hele leverandørkjeden for batterier for å minimere sosial risiko (f.eks. brudd på menneskerettigheter, barns rettigheter, hygiene og sikkerhet på arbeidsplassen) og miljørisiko forbundet med utvinning av råmaterialer for batteriproduksjon.
• For produkter med stor avskogningsrisiko har EU i forordning (EU) 2023/1115 regler om avskogingsfrie råvarer og produkter som omfatter aktsomhetskrav.
• Bærekraftsdirektivet, EUs Corporate Sustainability Reporting Directive kalt CSRD, inneholder krav om at visse virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. CSRD trådte i kraft i EU den 5. januar 2023, og Norge sanksjonerte lovsaken i juni 2024 (tidspunkt for ikrafttredelse vedtas høsten 2024). Innføringen av CSRD innebærer en utvidelse av rapporteringskravene i dagens § 3-3c i regnskapsloven. Fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) vil de nye kravene gjelde for foretak av allmenn interesse, fra og med regnskapsåret 2025 vil reglene gjelde for alle store foretak, og fra og med regnskapsåret 2026 vil reglene også gjelde for små og mellomstore børsnoterte selskaper (men de vil ha enklere rapporteringskrav og forenklede rapporteringsstandarder).
• I åpenhetsloven § 4 stilles det krav i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester til aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og arbeidsliv i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningspartnere.
  
  

Oppsummering

Oppsummert gir den nye loven hjemmel for et nytt og forsterket regelverk for bærekraftige produkter. Et slikt rammeverk er under rask utvikling i EU, og lov om bærekraftige produkter og verdikjeder skal sikre effektiv implementering av EUs produktrammeverk. Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal som tilsynsmyndigheter sørge for etterlevelse av regelverket.

Næringsdrivende må forvente både raske endringer i eksisterende regelverk og innføring av nye bærekraftskrav til produkter fremover. Ræder Bing følger med utviklingen for å kunne bistå deg og din virksomhet i å navigere i det nye regelverket.