Forenkler reglene om frister i byggesaker

Når er en søknad komplett?

Å ha forutsigbarhet for behandlingstiden er av stor betydning for både utbyggere og privatpersoner som søker om et byggetiltak. I gjeldende plan- og bygningslov begynner saksbehandlingsfristen i en byggesak å løpe når søknaden er «fullstendig». En byggesøknad regnes som fullstendig, eller komplett, når den inneholder opplysningene og dokumentasjonen som er nødvendig for at kommunen kan vurdere om tillatelse kan gis. Hva som er nødvendig, må vurderes konkret og skjønnsmessig. En bestemmelse som baserer seg på skjønn kan skape uforutsigbarhet og konflikt. Når har egentlig kommunen mottatt det som er nødvendig?  Når er en søknad komplett? Og hvor lenge kan kommunen vente med å gi beskjed om mangler ved søknaden?

Nå skal fristen regnes fra søknaden er mottatt

Departementet foreslår nå å endre plan- og bygningsloven slik at saksbehandlingsfristen regnes fra søknaden er «mottatt» i kommunen. Regelen er lik for alle søknadstyper, både saker som skal behandles innen tre uker og saker som skal behandles innen 12 uker. For dispensasjonssaker løper riktignok ikke fristen den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter.  Det vil fortsatt være slik at fristen kan forlenges med den tiden som medgår til feilretting og/eller supplering av opplysninger. For å tydeliggjøre regelen, samt gi bedre oversikt og sammenheng i regelverket, flyttes regelen fra byggesaksforskriften til plan- og bygningsloven..

Krever at kommunen er mer aktiv

Når fristen starter å løpe fra søknaden mottas i kommunen, vil dette stille langt strengere krav til kommunenes aktivitetsplikt i det søknaden kommer inn. Kommunen må raskt ta stilling til om søknaden er mangelfull, og gi beskjed til søker om dette. Hvis kommunen lar søknaden ligge uten å gjøre såkalt mottakskontroll, risikerer kommunen at tiden de får til å behandle søknaden blir svært kort, eventuelt at kommunen mister hele eller deler av saksbehandlingsgebyret. Det er nemlig slik at dersom saksbehandlingstiden oversittes, får dette konsekvenser for hvilket gebyr som kan kreves for behandlingen. Etter dagens regler må kommunen redusere gebyret med 25% for hver påbegynt uke som 12-ukers fristen overskrides. Altså slik at gebyret blir satt til kr 0 hvis fristen for å behandle saken oversittes med fire uker. Det foreslås ingen endring av dette.

Blir enklere å avvise søknader

I dag har ikke kommunen noen klar hjemmel for å avvise søknader. Unntaket er i de tilfellene der tiltakshaver åpenbart ikke har de privatrettslige rettighetene som søknaden forutsetter. I tillegg er det i praksis akseptert for å avvise eller returnere søknader som lider av så vesentlige mangler at de ikke kan behandles. Når utgangspunktet for saksbehandlingsfristen settes til mottak av søknaden, uavhengig av om søknaden er komplett ved mottak eller ikke, tvinger dette frem et behov for en klarere hjemmel for å avvise søknader. Departementet foreslår derfor at kommunen skal gis en rett til å avvise søknader som ikke kompletteres etter en frist på minimum tre uker. Det er bare i de tilfellene søknaden lider av vesentlige mangler at søknaden kan avvises, men enhver mangel kan medføre avvisning dersom søker ikke kompletterer søknaden innen fristen.

Kan bidrag til effektivitet og forutsigbarhet

Departementet skriver i sitt høringsbrev at endringen vil bidra til at reglene om når saksbehandlingsfristen starter blir klarere og enklere å forholde seg til. Regelendringen skal gi mer forutsigbarhet når et byggeprosjekt planlegges og minimere risikoen for kostbare forsinkelser i søknadsbehandlingen. Departementet skriver også at forslaget vil kunne gi raskere saksbehandling av en del byggesøknader, og hindre at søknader blir liggende for lenge før kommunen ser på dem første gang. Endringene vil gi mindre rom for skjønn og følgelig mer forutsigbare regler for beregning av frister. Endringen kan også føre til at kommunene får en mer aktiv mottakskontroll for søknader, som gjør at innbyggere og utbyggere kan få en hurtigere fremdrift i byggesaken sin. Kanskje kan vi unngå at en søknad blir liggende i 11 uker, før søkeren får tilbakemelding av kommunen om at søknaden er vurdert å ikke være komplett.

Endringsforslaget løser imidlertid ikke spørsmålet som ofte oppstår; når er egentlig en søknad komplett? Det er videre en risiko for at endringen vil føre til at kommunenes terskel for å avvise en søknad blir lav, fordi de frykter å få liten tid til å behandle søknaden dersom den kompletteres rett før fristen. Hvis kommunene legger lista for avvisning for lavt, kan imidlertid dette føre til merarbeid for både søkeren og også for kommunen selv. Hvis søknaden avvises må alle søknadsdokumenter sendes inn på nytt, og søknaden må også registreres og kontrolleres av kommunen igjen.

For at endringene faktisk skal føre til mer effektivitet i saksbehandlingen, er det viktig at kommunen gjennomfører mottakskontroll så raskt som mulig etter at saken er mottatt, at mottakskontrollen er grundig, at veiledningen fra kommunen til søker er god og at fristen for komplettering er romslig og realistisk. Videre er det sentralt at lista for avvisning legges passe høyt, slik at ikke hele søknader må sendes inn på nytt som følge av bagatellmessige feil, og at kommunene bruker avvisning som en hvilepute for sin veiledningsplikt.

Forslaget til endringer i plan- og bygningsloven ligger ute på høring, med frist for innspill til 6. september 2025.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.