Kjøp fra konkursbo – high risk, high reward?

Konkurser har som regel stor negativ innvirkning på de mange involverte aktørene, som kan være alt fra ansatte, utleiere, leverandører, aksjonærer eller andre. Enkelte bransjer er for tiden særlig utsatt, eksempelvis innenfor bygge- og anleggsvirksomhet med tilhørende bransjer, og faren for flere konkurser i disse bransjene i tiden som kommer, må forventes. Dette vil sannsynligvis innebære store tap for de involverte, særlig der man sitter igjen med halvferdige prosjekter som enten går tapt, eller som kan være svært kostbare å ferdigstille.

En av de sentrale oppgavene til en bostyrer, er å forsøke å realisere de verdiene som er igjen i det konkursrammede selskapet, og dermed forsøke å redusere kreditorenes tap gjennom å dele ut dividende dersom dette er mulig. Kjøp fra et konkursbo trenger ikke bare å gjelde slitte kontormøbler og gamle laptoper. For den rette kjøperen kan det være mange eiendeler i det konkursrammede selskapet som kan ha stor verdi, både materielle og immaterielle. Det kan også være av interesse for en kjøper å overta hele virksomheten, og i prinsippet få muligheten til å drive virksomheten videre allerede fra dagen etter konkursen.

Et fellestrekk ved kjøp fra et konkursbo, er at prisen man må betale ofte kan være gunstig. Det er mange grunner til dette. Et konkursbo har for eksempel ikke samme kunnskap om virksomheten og dens eiendeler som selskapet selv hadde, konkursboet vil ofte forsøke å realisere eiendelene så snart som praktisk mulig, og etterspørselen er ikke nødvendigvis like stor som ved frivillige salgsprosesser i markedet. Alt dette gjør at prisen et konkursbo kan forvente å motta, ofte er langt lavere enn ved ordinære salg. Den mest åpenbare årsaken til den lavere prisen er nok likevel at kjøp fra et konkursbo som regel vil innebære et element av risiko.

Risikoen knyttet til kjøp fra konkursboer vil være veldig ulik fra sak til sak. Generelt må man forvente at konkursboet fraskriver seg stort sett alt ansvar knyttet til salgsobjektet, og kjøper vil i realiteten ha få eller ingen reklamasjonsmuligheter. Det er også viktig å huske at bobehandlingen på et tidspunkt vil avsluttes, og etter dette vil kjøper normalt være helt avskåret fra å fremme krav mot konkursboet.

I tillegg gjør konkursboets begrensede kunnskap om virksomheten og dens eiendeler, at det kan være usikkert om eiendelene er i den stand eller det omfang som partene har lagt til grunn ved avtaleinngåelsen. Det kan til og med være usikkert om eiendelene inngår i boets beslag over hodet, dvs. om eiendelene egentlig tilhørte det konkursrammede selskapet på konkurstidspunktet, eller om de bare var lånt, leaset eller leid.

I den andre enden av skalaen har vi tilfellene der aktører fra det konkursrammede selskapet selv er kjøper, enten dette er styreleder, daglig leder eller en ansatt. Her vil kjøperen som regel ha svært god kjennskap til eiendelene i selskapet og den risikoen som måte være knyttet til disse. Dersom kjøper overtar hele eller deler av virksomheten for å drive denne videre, vil vedkommende ofte ha god kunnskap om hvilke deler av virksomheten som er lønnsom, og som bør videreføres, og hva som bør holdes utenfor avtalen.

I utgangspunktet står kjøperen relativt fritt til å velge både hvilke avtaler den ønsker å fortsette, hvilke konkrete eiendeler som ønskes overtatt, og hvilke ansatte den eventuelt ønsker å tilby nye arbeidskontrakter. Denne typen «cherry picking» gjør at kjøp fra konkursbo kan være svært lukrativt, men det forutsetter at kjøperen både skaffer seg best mulig oversikt over eiendelene, og – i større eller mindre utstrekning – er villig til å ta risiko.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.