Når kunden ikke betaler

Betalingsproblemer

Nyhetsbildet den siste tiden har vært preget av at flere bedrifter kan få betalingsproblemer i 2025, noe som i ytterste konsekvens kan sette dem i fare for å gå konkurs. Når en kunde ikke betaler i tide, kan dette også skape problemer for selskapet selv, ved at selskapet ikke klarer å oppfylle sine egne forpliktelser, slik som å betale leverandører eller utbetale lønn til ansatte. I verste fall kan dette resultere i at selskapet selv går konkurs. Årsakene til betalingsproblemene er mange, men måten man håndterer situasjonen når en kunde ikke betaler, kan på være med å forhindre at situasjonen forverres.

Hvilke muligheter har du når betaling uteblir?

Det første tegnet på at kunden har betalingsproblemer vil ofte være at selskapet ikke får oppgjør som avtalt. Dette kan løses ved å inngå en frivillig løsning med kunden, for eksempel ved å inngå en nedbetalingsavtale. Som sidesikkerhet kan det også avtales at selskapet får pant i en eller flere av kundens eiendeler, for å sikre kravet dersom kunden ikke overholder avdragsordningen.  

Dersom kunden ikke betaler kravet, og det heller ikke lykkes å finne en frivillig løsning, har man i utgangspunktet ikke så mange valg. Enten må kravet sendes til namsmannen for tvangsinndrivelse, eller så må kravet sendes til forliksrådet eller domstolene for avgjørelse.

Ulempen med de ulike inndrivelsesprosessene er at de ofte er svært tidkrevende. Behandlingstiden hos namsmannen kan være opptil ett år og en endelig avgjørelse i rettsapparatet kan også ta svært lang tid. Det er derfor viktig å kjenne til innfordringsløpet for å kunne vurdere hvordan man skal gå frem, for å komme i best mulig posisjon til å sikre kravet.

Risiko ved å avvente inndrivelse

Det er ikke uvanlig at man venter med å igangsette inndrivelse av et krav, for eksempel fordi kunden har lovet betaling innen en gitt frist. Det kan være flere grunner til å avvente en innfordringsprosess, for eksempel fordi man ikke ønsker å ødelegge en lang kunderelasjon, eller fordi man er avhengig av nye oppdrag fra kunden. Faren ved å ikke sikre kravet er imidlertid at andre kreditorer kan komme foran deg i køen i innfordringsløpet, dersom kunden har flere kreditorer som ikke mottar betaling.

Som regel er hovedgrunnen til at kunden ikke betaler, så enkel som at de ikke har noen penger å betale kravet med. Da er det sannsynlig at også andre kreditorer heller ikke har fått betalt sine krav. Dette kan lede til at det blir et «kappløp» mellom kreditorene om hvem som får etablert sikkerhet for kravet sitt først.

Etablering av pant

Ved etablering av pant er hovedregelen «først i tid, best i rett». Dette betyr at kreditoren som først får pant i en eiendel, også har best mulighet til å få innfridd sitt krav ved frivillig salg eller tvangssalg av eiendelen.

Det er derfor viktig å sørge for å være i best mulig posisjon for å få sikret sitt krav, dersom kunden ikke betaler frivillig.

Tvangsinndrivelse

Hvis kunden ikke betaler kravet frivillig, kan neste skritt være å sende kravet til namsmannen. Namsmannen vil arbeide for å sikre kravet mot kunden ved bruk av de tvangsmidler som følger tvangsfullbyrdelsesloven.

Tvangsinndrivelse skjer i to omganger. Først må kravet sikres, som normalt betyr at namsmannen beslutter lønnstrekk eller pant i kundens eiendeler. Eksempler på eiendeler det kan besluttes pant i, er varelager, driftstilbehør, eiendom, immaterielle rettigheter og konto, forutsatt at eiendelen faktisk har en antatt positiv verdi.  I realiteten er det ingen begrensing i hva namsmannen kan beslutte pant i, så fremt eiendelen tilhører kunden og beslagsretten ikke er unntatt i loven. Deretter vil eiendelen som er sikret måtte realiseres. Normalt vil det bety at den selges – enten frivillig eller ved tvangssalg -og at netto salgssum går til dekning av kravet.

Må ha grunnlag for kravet som skal inndriver

Før saken kan sendes til namsmannen, må selskapet ha et grunnlag for kravet, f.eks. en faktura eller et gjeldsbrev. I tillegg må kunden normalt få et varsel om at kravet skal tvangsinndrives. Manglende eller uriktig varsel fører til at namsmannen avviser saken. Selskapet må i så fall starte inndrivelsesprosessen på nytt.

På bakgrunn av fakturaen (eller annet grunnlag for kravet) og varselet kan selskapet inngi begjæring om utlegg til namsmannen, som deretter vil beramme og gjennomføre en utleggsforretning. Namsmannen vil ved avholdelse av utleggsforretningen gjennomgå kundens eiendeler, og vurdere om de egner seg som sikkerhet for kravet og eventuelt etablere pant i disse.

For det tilfellet at selskapet får pant i kundenes eiendeler, vil selskapet imidlertid ikke automatisk få oppgjør for kravet sitt. Med mindre kunden ønsker å selge den pantsatte eiendelen frivillig, må selskapet sende en ny begjæring til namsmannen, om å tvangsselge/tvangsrealisere den aktuelle eiendelen selskapet har fått pant i. I noen tilfeller må en slik begjæring fremmes for tingretten, eksempelvis ved tvangssalg av eiendom. Det er først når tvangssalget er gjennomført at selskapet vil få oppgjør for kravet.

Kostnadene ved prosessen vil bli lagt til kravet mot kunden, forutsatt at kostnadene har vært «nødvendige».

Inndrivelsen er en omstendelig prosess

Det er viktig å huske at det er omstendelige prosesser tilknyttet tvangsinndrivelse av krav.  Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å vurdere om kunden i det hele tatt har eiendeler av verdi, allerede før saken sendes til namsmannen.

Videre har kunden mulighet til å fremme innsigelser, som kan gjøre at saken trekker ut i tid. Kunden kan bestride krav som fremgår av en faktura, og namsmannen vil da sende saken til forliksrådet for behandling. Når forliksrådet har behandlet saken, kan saken sendes tilbake til namsmannen for gjennomføring, forutsatt at forliksrådet har avsagt dom for selskapets krav. Dersom forliksrådet ikke kan avsi dom i saken, risikerer selskapet å måtte ta ut stevning for tingretten, for å få en rettskraftig avgjørelse for kravet sitt. En slik prosess vil naturlig nok gjøre inndrivelsesprosessen enda mer kostbar og tidkrevende.

Oppsummering:

Inndrivelse av krav mot en kunde kan være både tidkrevende og komplisert. Derfor er det avgjørende å holde seg oppdatert på de ulike innfordringsskrittene for å sikre sin posisjon. Hvis man ikke følger opp kravet, risikerer man at andre kreditorer får dekning først, eller at selskapet går konkurs før man får etablert sikkerhet for kravet. En frivillig løsning med kreditoren vil derfor ofte være å foretrekke – dersom dette er mulig å få til.

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Finansavisen