Borgarting lagmannsrett bekrefter at terskelen for avskjed er høy

3. november avsa Borgarting lagmannsrett dom i en avskjedssak. Saken gjaldt avskjed av en bussjåfør. Bussjåføren hadde i sin fritid, og som passasjer på en buss tilhørende et annet busselskap, reagert på at bussen kjørte fra holdeplassen uten at han fikk mulighet til å gå av. Dette førte til at bussjåføren gikk frem i bussen, brøt COVID-sperrelinjen, sperret sjåførens utsikt for trafikk til høyre og tok tak i rattet. I tillegg fjernet han sjåførens sekk, slik at føreren ble ytterligere avledet. Hensikten var å oppnå at føreren av bussen stanset slik at han kunne komme seg ut. Hele hendelsen skjedde mens bussen befant seg i en rundkjøring. Lagmannsretten la enstemmig til grunn at dette var en sterkt klanderverdig opptreden. Flertallet kom likevel etter en samlet vurdering til at avskjeden var uforholdsmessig. Dommen er en bekreftelse på at terskelen for avskjed er høy. Avgjørelsen viser at en enkeltstående hendelse – selv hvor det er tale om sterkt klanderverdig adferd fra arbeidstakers side – ikke nødvendigvis gir arbeidsgiver et tilstrekkelig grunnlag for avskjed.

Nærmere om saken

Når det gjaldt sakens faktiske forhold la lagmannsretten la til grunn at bussjåføren gjennom sin adferd hadde skapt en potensielt trafikkfarlig situasjon. Lagmannsretten la til grunn at dette åpenbart var uakseptable handlinger. At han selv var bussjåfør var egnet til å reise tvil om han hadde tilstrekkelig respekt for den konsentrasjon som kreves av den som fører bussen, og det ble stilt spørsmål ved om han hadde den «ro og likevekt» som kreves av en sjåfør med ansvar for et tungt kjøretøy og passasjerers sikkerhet. Lagmannsretten la til grunn at bussjåførens opptreden utgjorde et tillitsbrudd overfor arbeidsgiver, også i lys av at han i ettertid ga uriktig forklaring om hendelsen og la ansvaret over på sjåføren i et annet busselskap.

Lagmannsrettens flertall mente likevel at hendelsen ikke ga arbeidsgiver tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at bussjåføren utgjorde er slik risiko i trafikken at han måtte fjernes fra stillingen. I den forbindelse ble det vist til at hendelsen fremstod som et engangstilfelle, og at det skjedde i en situasjon hvor bussjåføren var stresset. Videre vektla flertallet at avskjeden rammet bussjåføren hardt, at hans alder tilsa at det ville kunne være vanskelig å få ny jobb, og mulig tap av AFP. Flertallet kom derfor til at avskjeden var ugyldig. Bussjåføren ble tilkjent erstatning for økonomisk tap, men fikk ikke oppreisning som følge av at han hadde opptrådt klanderverdig.

Lagmannsrettens mindretall var av en annen oppfatning, og mente at vilkårene for avskjed var oppfylt. Mindretallet pekte blant annet på at hendelsen tilsa at bussjåføren igjen ville kunne reagere «helt inadekvat og farlig dersom han selv blir utsatt for en ny stressende situasjon i trafikken». Videre ble det vist til at hendelsen var egnet til å skade arbeidsgivers renommé, og at sjåføren som ble utsatt for hendelsen hadde opplevd situasjonen som skremmende. Selv om mindretallet i likhet med flertallet anerkjente at avskjeden rammet bussjåføren hardt, så mente mindretallet at i en situasjon hvor sikkerhetsaspektet med styrke gjør seg gjeldende, så kunne personlige forhold ikke være avgjørende i forholdsmessighetsvurderingen.

Dommen er en viktig påminnelse om at terskelen for avskjed er høy, og at domstolene også i saker hvor det er bevist at arbeidstaker har opptrådt sterkt klanderverdig, kan komme til avskjeden er ugyldig på grunn av at reaksjonen anses som uforholdsmessig streng.

Avgjørelsen fra Borgarting lagmannsrett er ikke rettskraftig.

Link til dommen