Koronakrisen og personlig styreansvar

Hvis styremedlemmer ikke har gjort jobben sin, bør de frykte krav fra kreditorene dersom selskapet går konkurs.

Koronakrisen har rammet næringslivet på ulike måter. Noen bransjer har hatt økt omsetning og med tilsvarende gode resultater, mens andre har måtte stenge sine virksomheter i lengre perioder, som igjen har medført betydelige tap. Regjeringen har fortløpende bidratt med ulike støtteordninger for å holde næringslivet i gang. Dette være seg gjennom ren støtte og/eller lån i form av utsatt betalingsfrist.

Skatteetaten har blant annet innført en automatisk avdragsordning på sine utsatte krav hvor kravet kan betales ned i tolv avdrag i perioden 31. oktober 2021 til 30. september 2022. Avdragsordningen opphører dersom de fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Ved ett mislighold av inngått betalingsavtale vil gjenstående del av kravet måtte betales umiddelbart for å unngå tvangsinndrivelse av kravet og eventuelt en senere konkurs.

I disse dager har regjeringen innført blant annet skjenkestopp som medfører at en rekke serveringsteder i realiteten må stenge sin virksomhet. Serveringsstedene mister nødvendige inntekter som kanskje var påtenkt å betale allerede inngåtte betalingsavtaler, eksempelvis med Skatteetaten.

En rekke virksomheter kan derfor stå i fare for å gå konkurs. En slik situasjon aktualiserer temaet styremedlemmers erstatningsansvar.


Når kan styremedlemmer stilles til ansvar?

Når kan eksempelvis en enkeltkreditor eller et konkursbo fremme krav overfor styremedlemmer, daglig ledelse og bedriftsforsamlingen? Ved pliktbrudd – handlinger eller unnlatelser – kan det enkelte medlem i ledelsen i et aksjeselskap pådra seg et personlig ansvar. Kravet kan komme både fra kreditorfelleskapet (konkursboet) eller fra enkeltkreditorer som har særkrav.

Et styremedlem eksponerer seg for ansvar når det bryter en aktsomhetsnorm, dvs. en retningslinje for hvordan det skulle ha opptrådt. I tillegg må styremedlemmet kunne lastes for normbruddet. Aktuelle normer er reglene i aksjelovene. Et styremedlem kan også holdes ansvarlig for brudd på annen lovgivning og ulovfestede aktsomhetsnormer for styremedlemmer.

Manglende oppbud kan gi milliontap

Som eksempel på styreansvar kan her nevnes en dom hvor lagmannsretten fant at styrets to medlemmer skulle begjært oppbud ti måneder tidligere. Tapet i denne perioden var på 1,8 millioner kroner. Styremedlemmene ble holdt ansvarlig for tapet med henholdsvis 1,1 million kroner og 700.000 kroner.

Et annet eksempel er en dom hvor et aksjeselskap drev restaurantdrift i leide lokaler. Selskapet gikk konkurs. Utleier fremmet krav mot styremedlemmene og ble gitt medhold av lagmannsretten. Ansvarsgrunnlaget var at styremedlemmene fortsatte selskapets drift i lokalene, etter at leiekontrakten utløp. Avtalt leie ble betalt, men tapet ved at lokalene ikke kunne leies ut til ny og høyere markedsleie, kunne belastes styremedlemmene.

Vi kan i dag konstatere at aksjeloven fra 1997 har gitt et skjerpet ansvar for styremedlemmene. Dette er i tråd med uttalte ønsker fra lovgiver da loven ble vedtatt. Særlig viktig for styreansvaret er lovfestingen av styrets plikt til å sørge for at selskapet både har forsvarlig egenkapital, og nå også likviditet. Både egenkapital og likviditet skal være forsvarlig, ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.


Dokumenter vurderinger som gjøres

Når økonomien i selskapet blir strammere, fremtidsutsiktene mer usikre og verdivurderingene lavere, er det viktig å kunne dokumentere de vurderinger som er tatt, om et eventuelt erstatningsansvar skal unngås. Rent praktisk bør dette gjøres ved at styret behandler egenkapital og likviditet som egne saker. Da pliktene påligger det enkelte styremedlem, er det særlig viktig å få inn merknader i styreprotokollen for et eventuelt mindretall.

Ved et ansvarssøksmål skal de vurderingene styret har foretatt, av egenkapital og likviditet, baseres på forholdene ved vurderingstidspunktet. Ledelsen vil ha både rett og plikt til å ta hensyn til en forventet fremtidig utvikling. Fremtidsvurderingen på vurderingstidspunktet skal være realistisk og ikke overoptimistisk. Går det senere galt, bør styremedlemmene derfor ha gode argumenter for at det var forsvarlig å drive videre.

Still kontrollspørsmål for bl.a egenkapitalvurderinger

For mange styrer betyr dette at når de første egenkapitalvurderingene og likviditetsbudsjettene legges frem for styret i 2021/2022, bør de stille flere kontrollspørsmål og sørge for grundig dokumentasjon. Med den uvisshet som koronakrisen gir, har mange styremedlemmer god grunn til å sette seg ekstra godt inn i de plikter som knytter seg til vervet.

Det er grunn til å tro at antall krav mot styremedlemmer vil øke i omfang, og uten tilstrekkelig utvist aktsomhet vil de bli et naturlig mål for kreditorer. Særlig gjelder dette når det er blitt vanlig med styreforsikring. Kreditorene vet da at det er penger å hente, hvis styret ikke har gjort jobben sin.

Les gjerne også tidligere artikkel om "De vanligste styretabbene" her.

Ta gjerne kontakt dersom du som styremedlem eller styret i selskapet har behov for bistand. Vår avdeling for Restrukturering og Insolvens har solid erfaring fra virksomheter med økonomiske utfordringer - og kan både vise til mulighetsrom, samt være sparringspartner i de konkrete vurderingene som bedriften vil måtte foreta i valget om event. fortsatt mulig drift.