Kryptobanken Celcius konkurs - betydningen for norske kryptoinvestorer

Ifølge Wall Street Journal, er kundene navngitt av en amerikansk domstol i forbindelse med konkursprosessen, fordi kundene er definert som kreditorer. Kundene skal ha nærmere 50 milliarder kroner utestående. Celsius var en av verdens største kryptobanker og hadde senest i mai verdier tilsvarende ca. 120 milliarder kroner under forvaltning. I tillegg til kundenes navn, skal transaksjonshistorikken til samtlige kunder Celsius har hatt, være publisert.

Skatteetaten har varslet at de vil foreta egne undersøkelser i dataene, for å identifisere nordmenn i listene. Siden 2008 har stadig flere nordmenn rapportert inn formue og gevinst/tap på kryptovaluta til skattemyndighetene. Det er imidlertid fortsatt et stort gap mellom antall personer som har investert i kryptovaluta og antallet personer som har rapportert dette inn. Skatteetaten har tidligere uttalt at de vil gjennomføre målrettede kontroller mot både enkeltpersoner og selskaper som har investert i kryptoverdier.

Ved uriktige opplysninger kan skatteetaten ilegge tilleggsskatt

Skattyteren kan bli ilagt tilleggsskatt hvis det ikke leveres riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Tilleggsskatt ilegges i utgangspunktet med 20 prosent av den skatten som er unndratt. Skjerpet tilleggsskatt kan ilegges dersom skattyter forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt ilegges som et tillegg til ordinær tilleggsavgift og beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Det innebærer at samlet tilleggsskatt kan bli 60 prosent av den skatten som er unndratt.

Det er imidlertid ikke for sent for Celsius’ norske kunder og andre med uoppgitte kryptoformuer å komme skattemyndighetene i forkjøpet ved å rette inngitte opplysninger på eget initiativ.

Unngå tilleggsskatt ved retting

For å unngå tilleggsskatt må en rette opplysningene før skattemyndighetene har satt i gang kontrolltiltak. Myndighetene kan innenfor lovbestemte frister endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Fristen er som hovedregel fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, dvs. innen utgangen av det aktuelle inntektsåret. Fristen er ti år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på visse straffebestemmelser.

Hvis opplysninger rettes før skattekontoret har iverksatt kontrolltiltak, må den unndratte skatten med tillegg av renter fortsatt betales, men skattyteren slipper tilleggsskatt. Risiko for tilleggsskatt er god grunn til å rette tidligere inngitte opplysninger.

Har skattekontoret satt i gang kontrolltiltak rettet mot skattyteren, herunder sendt brev og bedt om opplysninger eller varslet om endring, kan skattyteren være for sent ute. Da vil skattekontoret normalt ilegge tilleggsskatt hvis saken tas opp til endring fordi det er gitt uriktige opplysninger i skattemeldingen.

Slik retter du tidligere skattemeldinger

Skattytere som har uoppgitte inntekter for tidligere år, kan selv rette innleverte skattemeldinger tre år tilbake ved såkalt egenretting. Skattemeldingen for 2019 kan egenrettes helt frem til 30. april i 2023. For å endre opplysninger i skattemeldingen for årene 2019, 2020 og 2021, må det sendes inn en endringsmelding. Dette gjøres ved å sende inn skjema RF-1366 Endringsmelding for formues- og inntektsskatt. Skjemaet finnes på Skatteetatens nettsider.

Frivillig retting

Har skattyter uoppgitte inntekter lenger tilbake i tid enn 2019, må det derimot sendes inn en klage og bes om såkalt frivillig retting. Dette kalles også for skatteamnesti.

Frivillig retting kan enten gjøres gjennom et eget opplysningsskjema for frivillig retting som finnes på Skatteetatens hjemmesider, eller det kan sendes brev til skattekontoret og bes om frivillig retting. Skattyteren må gi fullstendige opplysninger om kryptoformuen og/eller kryptoinntekten og hvor den kommer fra. Skattekontoret ønsker mest mulig dokumentasjon på kjøp, transaksjoner, inntekter, avkastning mv. Dette kan like gjerne legges ved anmodningen om frivillig retting.

I juni 2021 sendte Skattedirektoratet ut et høringsnotat med forslag om innstramninger i reglene om frivillig retting. Forslaget går i korte trekk ut på at reglene om frivillig retting reduseres fra ti år til tre eller fem år.

Forslaget innebærer at rettinger for inntektsår utenfor fristen, ikke blir straff-frie som i dag, men at det eventuelt kan gis redusert tilleggsskatt når den skattepliktige har bidratt til saksopplysninger gjennom erkjennelse («strafferabatt/tilståelsesrabatt»). Det er også foreslått at beviskravet innskjerpes og at det innføres en helt ny fritaksregel som går ut på at skattemyndighetene kan gi konkrete tidsbegrensede amnesti. Les vår tidligere artikkel om høringsforslaget her.

Vi bistår også i saker om frivillig retting. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende og konfidensiell samtale.

Se for øvrig også våre andre artikler om krypto og skatt eller hør på en av våre podcast episoder her 👈