Ny finansavtalelov fra nyttår – endringer å se opp for

Den nye finansavtaleloven viderefører den gamle lovens på mange områder, samtidig som den gjennomfører de privatrettslige delene av tre nye direktiver: det reviderte betalingstjenestedirektivet ((EU) 2015/2366), betalingskontodirektivet (2014/92/EU) og boliglåndirektivet (2014/17/EU. Videre lovfestes en del kontraktsrettslige regler som i dag følger av ulovfestet rett.

Formål med loven

Et sentralt formål med loven er god balanse i forholdet mellom tjenesteyteren og kunden. For å sikre dette gjennomfører loven en rekke endringer som styrker forbrukervernet og skjerper forpliktelsene som hviler på tjenesteytere som reguleres under loven. Dette gjelder særlig under kapittel 5 om kredittavtaler, samtidig som virkeområdet utvides til alle avtaler om «finansiell tjeneste, finansoppdrag, betalingsoppgjør og overdragelse av pengekrav», jf. § 1-3, jf. § 1-1.

Den nye loven beholder ufravikelighet til skade for forbrukerkunder. Ufravikeligheten utvides også til å gjelde i næringsforhold når det gjelder regler om blant annet bevisbyrde knyttet til tjenesteyters overholdelse av loven, avtaleinngåelse, god forretningsskikk mv. Tjenesteytere, også de som kun retter seg inn mot næringsmarkedet, blir dermed nødt til å gå gjennom sine rutiner og dokumentasjon for å avklare hvilke endringer som må gjøres for å etterleve lovens ufravikelige regler.

Digital kommunikasjon blir standarden i forholdet mellom kunde og tjenesteyter, uten krav om kundens samtykke. Samtidig sørger loven for en rett for kundene til å informeres om kommunikasjonsformen ved avtaleinngåelsen, samt en rett til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon.

Videre er det verdt å merke seg at frarådningsplikten overfor forbrukerkunder som følger av nåværende lovs § 47 byttes ut med en avslagsplikt i den nye lovens § 5-4. Avslagsplikten gjelder dersom det etter kredittvurdering av forbrukeren ikke er «sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene på den måten som kreves etter de tilbudte vilkårene». Mislighold av avslagsplikten kan blant annet føre til at kundens forpliktelser kan «lempes så langt det er rimelig», jf. § 5-5 (2).

Kredittavtaler og BNPL

En annen viktig endring er utvidelsen av virkeområdet til kapittelet som regulerer kredittavtaler. Eksempelvis vil såkalte «buy now pay later» - ordninger (BNPL) ikke lenger være unntatt lovens virkeområde dersom BNPL-løsningen tilbys av en tredjepart. BNPL-løsninger brukes av mange nettbutikker der kunden ved kjøpet velger en betalingsordning der en tredjepart tilbyr rente- og kostnadsfri utsettelse av betalingen, gjerne med 14 dager eller en måneds betalingsfrist. Under den nye lovens § 5-22 (1) bokstav e er slike ordninger bare unntatt der selger selv gir en slik betalingsutsettelse. Regelen gjelder uavhengig av om kunden er forbruker eller næringsdrivende, og også der kravet overdras før forfallstidspunktet.

Dette innebærer at tilbydere av BNPL-ordninger ved ikrafttredelse av loven er underlagt strengere plikter knyttet til blant annet kredittvurdering, forklaringsplikt, og avslagsplikt overfor hver enkelt kunde som velger en slik ordning.



Artikkelen er skrevet av trainee Matias Tvermyr Holmen i samarbeid med partner Kyrre W. Kielland.