Grunneierfinansiering av infrastrukturen - Forslag til endringer av plan- og bygningsloven på høring

Det er imidlertid en rekke utfordringer med finansiering gjennom bruk av utbyggingsavtaler. Prosessen med å inngå utbyggingsavtaler kan være tidskrevende, komplisert og uforutsigbar. Et annet problem med å sikre grunneierfinansiering gjennom utbyggingsavtaler er at det kan bli en ujevn byrdefordeling mellom grunneierne i planområdet, og «gratispassasjerer» som følge av ulikt tidspunkt for oppstart av eiendomsutviklingen.

Kommunal- og distriksdepartementet har foreslått endringer i pbl. Endringene går blant annet ut på å:

• Innarbeide et nytt kapittel 12 A i pbl. om grunneierfinansiering av infrastruktur
• Kommunen kan vedta en hensynssone med krav om at grunneiere skal finansiere infrastruktur. En slik hensynssone kan vedtas både i reguleringsplaner og i kommuneplanens arealdel. Det kan fastsettes bestemmelser til hensynssonen
• Kommunen må beregne kostnaden til infrastrukturen, og fordele denne på den samlede fremtidige utbyggingen og fastsette et bidrag per m² bruksareal (BRA). Refusjon for merverdiavgift som kommunen mottar, skal etter forslaget inngå i beregningsgrunnlaget for kostnadsbidraget
• Innbetalte bidrag skal beregnes basert på de samlede estimerte kostnadene for all infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen i utbyggingsområdet. Bidraget skal altså ikke øremerkes den infrastrukturen som den enkelte grunneiers utbygging belaster (slik som departementet tidligere har foreslått). Beløpet betales til en «felleskasse» som kommunen styrer, og dette skal bidra til at kommunen enklere kan prioritere infrastruktur innenfor hensynssonen.
• Grunneierne og utbyggerne må betale infrastrukturbidraget til kommunen når de søker om igangsettingstillatelse.
• Innbetaling av kostnadsbidrag fritar fra rekkefølgekrav med mindre annet er særskilt bestemt av kommunen i bestemmelse.
• Det foreslås bestemmelser som skal sikre at kostnadsbidrag ikke skal være urimelig tyngende sett i forhold til den samlede utbyggingen. Fordeling av kostnadene mellom eiendommene innenfor hensynssonen skal heller ikke fremstå som urimelig. Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak, og de kan foreta en full prøving av kommunens skjønn.
• Det skal foretas en periodevis oppdatering av kostnadsbidraget minst hvert femte år
• De første utbyggerne har minst risiko for å oppleve endringer i kostnadsbidraget størrelse.
• Varigheten på finansieringsordningen foreslås å være 30 år. Adgangen til å foreta ekspropriasjon for etablering av infrastruktur med grunnlag i reguleringsplan følger varigheten av finansieringsordningen.
• Departementet foreslår også enkelte justeringer og presiseringer i pbl. kapittel 17 om utbyggingsavtaler. Det foreslås en endring når det gjelder rammene for grunneiers/utbyggers bidrag i pbl. § 17-5, endringer i departementets mulighet til å samtykke til fravik i pbl. § 17-7 og en presisering av at vilkårene for hva en utbyggingsavtale kan inneholde er et rettsanvendelsesskjønn som kan prøves fullt ut av domstolene.

Målet med endringene er å sikre privat finansiering av infrastruktur, samtidig som hensynet til raskere boligbygging, mer rettferdig kostnadsfordeling, bedre forutsigbarhet, mer fleksibilitet og at rettssikkerhet for utbyggere og grunneiere ivaretas på en bedre måte enn nå.

Høringsfristen er 12. desember 2023.