Overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i et ferskt høringsnotat lagt frem forslag om å øke den øvre rammen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven § 18-10. Departementets vurdering er at dagens øvre ramme ikke gir nødvendig preventiv effekt, og at denne bør økes for å gi en tydelig signaleffekt og samtidig gi Arbeidstilsynet et mer effektivt sanksjonsmiddel mot arbeidslivskriminaltiet.  

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 18-10 gir Arbeidstilynet adgang til å gi en virksomhet overtredelsesgebyr dersom virksomheten har overtrådt en av bestemmelse som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-6. Dette gjelder blant annet ved brudd på lovpålagte krav til arbeidsmiljøet, arbeidstidbestemmelser eller reglene om innleie fra bemanningsforetak. Overtredelsesgebyret kan i dag utgjøre maksimalt 15 ganger grunnbeløpet (G), som i 2023 utgjør kr. 1 779 300.  

Høringsnotatet

I høringsnotatet viser departementet til at det har skjedd en betydelig utvikling siden gjeldende maksimalsats ble innført, både med hensyn til den generelle bruken av overtredelsesgebyr som virkemiddel i forvaltningen og til beløpsnivåer for overtredelsesgebyr på andre rettsområder. Til sammenligning kan et foretak ilegges overtredelsesgebyr på opptil 4% av den samlede gobale årsomsetningen ved brudd på personvernforordningen (GDPR), som kan bety overtredelsesgebyr i milliardklassen.

Departementet viser også til at Storinget har hatt spørsmålet om beløpsbegrensningen til behandling og har bedt regjeringen om å heve den øvre grensen for overtredesgebyr, samt sørge for at grov arbeidslivskriminalitet rutinemessig skal politianmeldes.

På denne bakgrunn foreslår departementet at den øvre rammen i arbeidsmiljøloven § 18-10 endres slik at virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 G (kr. 5 931 000 etter dagens grunnbeløp) eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning, der det høyeste av disse beløpene utgjør den øvre rammen i den enkelte sak. Det er videre presisert i forslaget at dersom virksomheten tilhører et konsern, er det konsernets samlede omsetning som skal legges til grunn ved beregningen av den øvre ramme.

Overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynets praksis er at virksomheter ilegges overtredesesgebyr for overtredelser som ikke er så alvorlige at de bør medføre strafferettslig forfølgning, men hvor andre reaksjoner ikke er tilstrekkelig effektive. Gebyrene forbeholdes normalt saker med en viss alvorlighetsgrad, eller der virksomheten har gjort seg skyldig i gjentatte overtredelser av regerlverket. Fra januar 2015 til september 2023 ble det ilagt ca. 3200 overtredelsesgebyr, som betyr at det ilegges flere hundre gebyr årlig. Statistikken viser at et gjennomsnittlig overtredelesgebyr i 2023 utgjør kr. 94 000.  Det fremgår av høringsnotatet at de laveste gebyrene ilegges på ca. kr. 12 500, mens det ved fem anledninger er ilagt gebyr som overstiger én million kroner. De høyeste overtredelsesgebyrene ilegges der det foreligger alvorlige brudd og virksomheten oppnår store økonomiske fordeler som følge av bruddene.

Dagens øvre grense på 15 G ble fastsatt da overtredelsesgebyr ble innført som et virkemiddel i arbeidsmiljøloven i 2023. Overtredelsesgebyr var mindre utbredt da enn det de er nå, noe som bidro til at det ble innført med en relativt beskjeden øvre grense. Selv om Arbeidstilsynet aldri har utstedt et gebyr tilsvarende den øvre rammen, er departementet likevel av den oppfatning at det er på tide å heve dagens øvre ramme.

Departementet viser i denne sammenheng at det ikke skal lønne seg å bryte arbeidsmiljøloven. Det kan tenkes situasjoner hvor gevinsten overstiger dagens øvre ramme, og at denne derfor bør økes for at Arbeidstilsynet skal ha tilstrekkelige sanksjoner, slik at brudd ikke skal kunne gi økonomisk gevinst.

Det påpekes videre til at arbeidsmiljølovens gebyrramme bør stå i et rimelig forhold til de rammene som er satt i sammenligbar lovgivning. Den øvre rammen for slike gebyr har i all hovedsak økt de seneste år. Da overtredelsesgebyr ble innført i arbeidmiljøloven, så man hen til den dagjeldende personopplysningsloven, som på det tidspunktet hadde en øvre ramme på 10 G. Departementet uttalte at arbeidsmljøloven bør ha en høyere grense enn personopplysningsloven, mens den øvre grensen i dag er vesentlig lavere.  Etter departementets syn vil det kunne sende et uheldig signal at arbeidsmilølovens øvre grense for overtredelsesgebyr er vesentlig lavere enn i øvrig lovgning, spesielt ettersom brudd på arbeidsmiljøregelverket potensielt kan medføre fare for arbeidstakernes liv og helse.

Departementet antar at en ramme på 50 G i de fleste tilfeller vil kunne gi Arbeidstilsynet tilstrekkelig handlingsrom til å avpasse størrelsen på gebyret etter overtredelsens art og omfang. Forslaget innebærer en betydelig økning av dagens ramme, samtidig som den etter departementets oppfatning ikke kan anses å være urealistisk høy.

I enkelte tilfeller vil en maksgrense på 50 G ikke ha tilstrekkelig individual- og allmennpreventiv effekt, spesielt hvor det er snakk om særlig ressurssterke foretak. Dette er bakgrunnen for at departementet videre har foreslått en alternativ øvre ramme basert på foretakets årsomsetning. Etter departementets syn vil denne alternative rammen gi tilstrekkelig preventiv effekt, og sørge for at Arbeidstilsynet blir utstyrt med et tilstrekkelig effektivt sanksjonsmiddel.

Høringsfristen for forslaget er satt til 22. desember 2023. Høringsnotatet kan du finne her.