Nye grep for å redusere sykefraværet

Sykefraværet i Norge ligger høyere enn før pandemien. Det er også høyere enn i våre naboland. Statistikksjef Ulf Andersen har pekt på et talende eksempel: Svenske arbeidstakere som tar jobb i Norge, får høyere sykefravær enn de hadde før de krysset Svinesundsbroen. Det tyder på at fraværet ikke bare handler om helse, men også om norske regler, forventninger og kultur.

Sykelønnsordningen er politisk vanskelig å røre. Regjeringen forsøker derfor med tiltak den omtaler som «helt nye grep». Spørsmålet er hva som egentlig er nytt, og om tiltakene kan gi lavere fravær.

Statistikken viser at omtrent seks av ti sykmeldinger skyldes muskel- og skjelettplager eller psykiske plager. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, mens psykiske plager ligger klart på andreplass. Samtidig øker psykiske plager og allment uspesifiserte diagnoser mest, særlig blant yngre arbeidstakere. Dette er også diagnoser som ofte gir lange fravær.

Tallene om friskmelding er interessante. Sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid er størst de første dagene av fraværet. Deretter faller den kraftig. Etter rundt 26 uker flater nedgangen ut. Etter omtrent ni måneders sykefravær øker sannsynligheten for friskmelding igjen, og økningen fortsetter frem til dagen før retten til sykepenger fra NAV utløper. Dette mønsteret ser ut til å gjelde på tvers av grupper.

Dette viser to ting. For det første har tidspunktet for bortfall av sykepenger betydning for når arbeidstakere friskmeldes. For det andre er tidlig oppfølging avgjørende dersom arbeidstaker skal komme raskere tilbake i arbeid. Samtidig må diskusjonen være realistisk. Muskelplager og psykiske plager kan henge sammen med samlet belastning i livet: krevende jobb, barn, samliv, syke foreldre mv. Arbeid er den arenaen man kan sykmeldes fra.

Regjeringens tre tiltak er 1) ny nasjonalfaglig retningslinje som skal gi mer lik vurdering av sykmeldinger. 2) Gradert sykmelding skal være hovedregelen. 3) Fastlegene skal få nye takster som gir bedre betaling for å vurdere og snakke med pasienten om delvis sykmelding.

Gjennom tarifforhandlingene mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Legeforeningen er et «følg eller forklar»-prinsipp innført. Det innebærer at fastlegen skal begrunne i journalen dersom sykmeldingen ikke graderes. De nye takstene gjør det også mer lønnsomt for legen å unngå full sykmelding, enten ved ikke å sykmelde eller ved å sykmelde gradert.

Men gradert sykmelding har allerede vært hovedregelen etter loven. Det nye er derfor ikke selve normen, men at legen må dokumentere vurderingen tydeligere. Økte takster kan likevel være et fornuftig virkemiddel. Legene får et insentiv til å bruke mer tid på å vurdere restarbeidsevne og forklare pasienten hvorfor delvis arbeid kan være riktig.

Dersom tiltakene virker etter intensjonen, vil flere arbeidstakere møte på jobb med gradert sykmelding. Da øker også ansvaret for arbeidsgiver. I praksis er det ikke alltid enkelt å utnytte en begrenset restarbeidsevne. Den kan være knyttet til redusert tilstedeværelse, lavere stresstoleranse, begrenset kundekontakt eller behov for skjerming. Over tid kan dette også belaste kolleger, som må overta de tyngste eller mest krevende oppgavene. Høyesterett har vært tydelig på at hensynet til andre ansatte er relevant når grensen for arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal trekkes.

Regjeringens grep kan bedre dialogen mellom lege og arbeidstaker. Det er positivt. Svakheten er at grepene skyver ansvar over på arbeidsgiver, som faktisk skal få den graderte sykmeldingen til å fungere i virksomheten. For små og mellomstore virksomheter kan dette bli særlig krevende, fordi handlingsrommet ofte er begrenset.

Skal tiltakene lykkes, bør regjeringen tilrettelegge for tettere dialog mellom arbeidsgiver, lege og arbeidstaker. Legen kjenner helsen, arbeidsgiver kjenner arbeidsplassen, og arbeidstaker kjenner egen arbeidsevne. Trekantutfordringer løses best når alle tre snakker sammen.

 

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.