Hvor mye støy må du tåle fra naboen?

Det klare utgangspunkt er at grunneiere fritt kan benytte og råde over egen eiendom innenfor lovens rammer. Dette utgangspunktet gjelder imidlertid ikke uten begrensninger. Bruken må ikke stride mot andres rettigheter. En gjenganger når det gjelder nabokonflikter, er at disse har opphav i sjenerende støy fra naboen.

I Norge har vi en nabolov, som ble utarbeidet for å regulere rettsforholdet mellom naboer. Naboloven er relativ enkel og ikke særlig omfattende. Den relevante bestemmelsen ved nabostøy er § 2. Reguleringen i nabolovens § 2 innebærer at bruk av egen eiendom, og tiltak på denne, ikke skal medføre urimelig skade eller ulempe for dine naboer. Denne begrensningen gir uttrykk for en svært skjønnsmessig tålegrense i naboforhold – og søker samtidig å unngå nabokonflikter.

Skjønnsmessige vurderinger

Naboloven inneholder en rekke retningslinjer for opptreden i naboforhold, samt for løsning av konflikter mellom naboer. Loven gir imidlertid ikke uttrykk for konkrete regler knyttet til støyende atferd i form av fastsatte desibelgrenser, eller klargjøringer av spesifikke tidsperioder hvor støyende atferd i større grad må tolereres. Opplevelse av støy er i stor grad subjektivt, og reguleringen av hva som er akseptable støynivåer er derfor også skjønnsmessig.

Som nabo må man finne seg i en del støy fra naboer. Ikke ethvert støyende tiltak eller handling kan kreves opphørt. Det klare utgangspunktet for vurderingen av hvorvidt naboen oppførsel ikke bare bidrar til et potensielt dårlig naboforhold, men også en rett til å kreve at oppførselen opphører, er at handlingene eller tiltakene er «urimelig eller uturvande» til skade eller ulempe for deg som nabo.

«Tålegrensen» i nabolovens § 2 – lovfestet forbud mot urimelig eller unødvendig støy

Terskelen for hva du som nabo må tåle – den såkalte «tålegrensen», følger av nabolovens § 2:

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom».

Hva som skal til for at en ulempe er «urimelig» eller «uturvande» etter nabolovens § 2 må avgjøres konkret. At noe er «uturvande», innebærer at et tiltak er unødvendig. Dersom tiltaket i tillegg fører til skade, vil dette være ulovlig. Som eksempel kan det vises til tilfeller hvor en nabo, uten et fornuftig formål, påfører nabolaget massivt støy over lenger tid. Dette vil også kunne anses som en «urimelig» ulempe, som kan kreves opphørt.

I vurderingen av om støyende atferd kan kreves opphørt, vil det i tillegg måtte ses hen til om nytteverdi for naboen veier opp for de ulempene et denne opptredenen påfører naboene. Hvor terskelen i denne interesseavveiingen går er også svært skjønnsmessig.

Tålegrensen mellom naboer gjelder ikke bare nærmeste nabo, men også gjenboere eller andre som kan bli berørt av den støyende aktiviteten.

Vanlig og ventet bruk av eiendommen i det aktuelle området

Nabolovens § 2 annet og tredje ledd tydeliggjør hva som skal vektlegges i vurderingen av om noe er «urimelig» eller «uturvande» til skade eller ulempe.

Et sentralt moment er hva som må anses forventet på bakgrunn av situasjonen på stedet – og om tilstanden er verre enn det som må forventes av «vanlege bruks- eller driftsmåtar». Et klassisk eksempel er at det i et villastrøk må ses hen til en sammenlikning av hvordan støynivået er i andre villastrøk, for å avgjøre om tålegrensen er overskredet.

Bestemmelsen fjerde ledd anses som en «sikkerhetsventil» for særlig graverende tilfeller, hvor noe som må anses forventet eller vanlig på et sted, likevel kan anses urimelig.

Det kreves i slike tilfeller en «monaleg» (vesentlig) forverring av bruken av eiendommen. Høyesterett har uttalt at det er en svært høy tålegrense for at noe skal anses urimelig i tilfeller hvor bruken eller tiltak må anses som «venteleg eller vanleg» på stedet.

Loven legger dermed opp til at det i noen bosituasjoner og områder må forventes, og dermed også tåles, en større ulempe enn i andre situasjoner. Stedlige forskjeller spiller følgelig inn i vurderingen av om naboens støy kan kreves opphørt.

Et typisk eksempel er kollektive boformer – som borettslag og sameier. Beboerne bor her tett på hverandre, og vil samtidig ofte benytte seg av felles utearealer. Bosettelse i slike boformer innebærer at du i større grad må tåle å høre dine naboer. Vedtektene i boligselskaper vil likevel ofte bidra med tydelige retningslinjer for støyene atferd, og dermed også bidra til å hindre nabotvister.

Bosetter du deg rett ved en etablert konsertarena må du som eksempel også forvente at det i perioder er et svært høyt støynivå, med en mindre mulighet for å klage på dette. Situasjonen kan imidlertid være en annen dersom bruk av området først blir endret etter innflytting.  

Det er også verdt å merke seg at det kan være egne kommunale forskrifter om støy, som beboere må forholde seg til – og at disse ofte gir tydeligere retningslinjer enn naboloven.

Nabovarsel

Dersom du selv planlegger et støyende arrangement, eller andre støyende tiltak i sommer, kan det være hensiktsmessig å sende ut et nabovarsel. Dette vil i det minste vise at du tar hensyn til naboene, og gir et forvarsel slik at naboer kan velge å tilpasse seg deretter. Et nabovarsel fritar imidlertid ikke for plikten til å forholde seg til lovens retningslinjer, eller øvrige regler der du bor.

Hvordan gå frem i en konflikt om støy fra naboen?  

Dersom du havner i en situasjon med en unormalt bråkete nabo eller unormalt mye støy, er det nyttig å innledningsvis ta kontakt med vedkommende på en løsningsorientert og imøtekommende måte – og dermed også redde muligheten for et videre godt naboskap.

Dersom en slik henvendelse ikke medfører endring, bør det rettes en skriftlig henvendelse til naboen – enten direkte, eller via styret i et borettslag eller eierseksjonssameie. En slik klage bør utformes tydelig, og vise til konkrete støyende situasjoner.

Dersom naboens opptreden, etter dine forsøk på løsning fortsatt ikke opphører, vil det kunne iverksettes rettslige skritt for å sørge for at støyet ikke overstiger tålegrensen i naboloven. Naboloven gir deg blant annet rett til å kreve retting av støy over tålegrensen. Skulle støy medføre at du som nabo lider et økonomisk tap, åpner loven også opp for å kreve erstatning - gitt at vilkårene for erstatning for øvrig er oppfylt.

Oppsummering

Naboer må finne seg i en del støy. Det går imidlertid en grense for hva naboene må tåle, og det er ingen fasit eller fast grense for hvor denne grensen går. Tålegrensen må vurderes konkret og vil være skjønnsmessig.

Lovens skjønnsmessige regulering gjør det i mange tilfeller krevende å forutse hva en domstol vil anse som et støynivå under eller over tålegrensen i nabolovens § 2. Det vil også av den grunn være en fordel å vise hensyn og være en god nabo – i alle fall så langt det lar seg gjøre!

Vi har lang erfaring med å vurdere om tålegrensen er overskredet i en konkret sak, og vurdere om det er mest hensiktsmessig å gå i dialog med din nabo for å finne en løsning, eller ta rettslige skritt.

Artikkelen er publisert i Finansavisen