Meld din skade i tide

«uten ugrunnet opphold»

Forsikringsavtalelovens kapittel om skadeforsikring har bestemmelser om melding av skader. I § 4-10 tredje ledd pålegges sikrede «uten ugrunnet opphold å melde fra til forsikringsforetaket» når forsikringstilfellet har inntruffet. I vanlig språk betyr dette at varsel skal gis «med en gang» eller «så fort som mulig», altså en kort frist. Bestemmelsen gjelder sikredes plikt til å avverge og gi melding om et forsikringstilfelle. Melderegelen er her begrunnet i sikredes plikt til å avverge skader og begrense tapets omfang. Forsikringsselskapene har erfaring med skadebegrensning, og vil kunne bidra om de får anledning.

Sanksjoner til et for sent varsel er betinget av forsett eller grov uaktsomhet hos sikrede, og videre at tap kunne vært begrenset eller unngått dersom selskapet hadde blitt varslet tidligere. Bestemmelsen påberopes sjelden, og den har begrenset praktisk rekkevidde.

«innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap»

Ved bestemmelsen i § 8-5 går «retten til erstatning tapt dersom kravet ikke er meldt innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner det». Dette er en frist som påberopes regelmessig, og virkningen er absolutt. Er kravet ikke meldt i tide, bortfaller alle rettigheter til utbetaling under forsikringen.

Fristen løper fra den dagen sikrede får «kunnskap» om forhold som utløser krav under forsikringen. Oftest vil dette være samtidig med at skaden oppstår. Det er tilstrekkelig med kunnskap om hendelsen, og en forståelse om at denne vil påføre kostnader som rimeligvis overskrider egenandelen.

Manglende kunnskap om forsikringsvilkårene, eller om hvor forsikring er tegnet, unntar ikke plikten til å melde. Det samme gjelder for så vidt også egenandelens størrelse.

Komplikasjonene oppstår særlig i ansvarsforsikring og rettshjelpsforsikring.

Rettshjelpsforsikring

Den forsikringsmessige begivenheten i rettshjelpsforsikringer vil typisk være at det er oppstått en «tvist», altså en rettslig disputt. Grensen mellom generell uenighet og tvist er gjerne flytende. Forsikringsklagenemnda har i sin praksis lagt seg på at meldeplikten oppstår når et krav blir bestridt av motparten. Denne situasjonen kan kamufleres i ulike ordelag, og den kan oppstå nær sagt når som helst i en ellers løsningsorientert prosess. Passivitet, eller rett og slett manglende svar, kan etter omstendighetene likestilles med å bestride fremsatt krav. Det er heller ikke uvanlig at parter velger å opprettholde dialog i større eller mindre grad «rundt grøten» etter at tvist er oppstått, men uten at kostnader pådras.

Sikrede vil ofte oppsøke rettshjelpsdekningen når forsøkene på å finne løsning har strandet, og det er behov for å bringe saken inn til domstolene. Advokater engasjeres, og dermed oppstår kostnader til rettshjelp. Om kravet ikke er varslet innen ett år etter tvisten var etablert, er det ikke dekning under forsikringen. I det behovet oppstår, er kravet allerede tapt. Selskapets avslag kommer som regel overraskende i disse sakene, og typisk fordi sikrede enten ikke har fått med seg når dialogen gikk fra uenighet til tvist, eller fordi prosessen ikke har påført kostnader det ville være relevant å kreve dekning for.

Ansvarsforsikring

Problemstillingene under ansvarsforsikring har likhetstrekk med utfordringene i rettshjelpsforsikring. Meldefristen oppstår idet sikrede mottar et krav. Inngangen til et krav er gjerne en prosess der partene søker å klarlegge et faktum, og det er ikke alltid like klart når en mer eller mindre velfundert anklage eller påstand går over til å bli et krav i lovens forstand. Her må vurderingen foretas konkret, der hele korrespondansen ses i sammenheng. For sikrede kan denne vurderingen slå uheldig ut, i den forstand at kravet anses å være fremsatt tidligere i sakens forløp enn sikrede oppfattet underveis.

Et annet velkjent hendelsesforløp består i at det fremsettes et klart og tydelig krav, som sikrede avfeier med begrunnelsen at det er uberettiget. Kreftene legges deretter i å overbevise motparten om dette.

Enkelte ganger hender det at motparten tilsynelatende gir opp kravet, for en stund senere å gjenopplive kravet. Når kravet senere forfølges på advokatbrevark og kanskje også i form av en stevning til retten, kan meldefristen allerede være oversittet.

Direktekrav

En skadelidt har etter loven anledning til å kreve erstatning direkte hos skadevolderens ansvarsforsikring. Det gjelder ingen meldefrist for dette kravet. Skadelidte kan dermed ha sitt krav i behold selv om skadevolderen (sikrede) har tapt sine rettigheter under den samme forsikringen på grunn av manglende varsel.

Et direktekrav som er varslet til skadevolderens ansvarsforsikring, blir underlagt en særlig foreldelsesregel. Foreldelse av kravet kan da først inntre 6 måneder etter at selskapet gir skriftlig varsel om at foreldelse vil inntre. Dette varselet er underlagt krav til videre formalia.

Høyesterett har i dom avsagt i slutten av 2023, HR-2023-02252-A, behandlet vilkårene for å oppnå beskyttelsen av denne gunstige foreldelsesregelen. Spørsmålet for Høyesterett var om skadevolderens (sikredes) melding til sitt ansvarsforsikringsselskap innebar varsling av skadelidtes krav, slik at foreldelsesregelen fikk anvendelse for skadelidtes krav. Høyesteretts svar på dette var nei, skadelidte måtte ha sendt et eget varsel. Dommen er basert på et konkret faktum. Det er åpning for at motsatt konklusjon kan nås, om faktum er et annet. Lærdommen er i alle tilfeller klar nok, i den forstand at skadelidte bør sørge for å varsle sitt direktekrav selv.

Enkelt råd

Det enkle rådet er å varsle med en gang og hver gang det skjer noe som vil kunne utløse et krav under forsikringen. Det påløper ingen gebyrer for unødige varsler.

 

Artikkelen er publisert i Finansavsien