Filming og fotografering i rettssaker

Film- og fotoforbud i straffesaker

Under straffesaker er det i utgangspunktet forbudt å fotografere, filme og gjøre lydopptak for radio og fjernsyn. Brudd på forbudet kan blant annet sanksjoneres med bøter. Forbudets formål er både å ivareta personvernhensyn samt å unngå forstyrrelser i retten.

Fotografering, video- og lydopptak kan oppleves som særlig inngripende i en straffesak. Bruk av rettstegnere gir offentligheten et innblikk i saken uten å forstyrre forhandlingene, samtidig som dette i større grad er egnet til å ivareta personvernet. Dette er bakgrunnen for at Gjert Ingebrigtsen portretteres gjennom tegninger fra rettssalen.

Det er som nevnt også adgang til å gjengi og beskrive det som foregår og det som blir sagt i rettssaken med ord.

Private lydopptak som senere publiseres?

I utgangspunktet er det tillatt å ta lydopptak fra rettssalen for privat bruk, forutsatt at dette ikke forstyrrer forhandlingene eller strider mot domstolens verdighet. Dommerne har et ansvar for at saken gjennomføres på en forsvarlig, verdig og korrekt måte. 

Høyesterett tok i 2022 stilling til om private lydopptak fra en straffesak senere kunne brukes i en dokumentarserie, når opptakene i utgangspunktet ikke ble gjort med intensjon om slik bruk. Retten kom under dissens (3-2) til at produksjonsselskapet som hadde søkt om dette, ikke fikk tillatelse til å offentliggjøre opptakene. Hovedvekt ble lagt på personvernhensyn.

Videooverføring av saken til andre deler av lokalet?

I 2012 konkluderte Høyesterett med at overføring av lyd til et bi-rom som aktoratet disponerte, ikke var rammet av forbudet.

Direkte videooverføringer til andre deler av lokalet er blitt en vanlig måte å sørge for økt tilgang til rettssaker til tross for begrenset fysisk kapasitet i selve rettssalen. Dette ble i utstrakt grad benyttet under 22. juli-rettssaken, hvor hovedforhandlingen på denne måten også kunne overføres til domstoler over hele Norge.

Film- og fotoforbudet gjelder også avbildning av siktede/domfelte på vei til og fra retten

Forbudet gjelder også der den siktede eller domfelte er på vei til eller fra rettsforhandlingene, med mindre vedkommende har samtykket. Dette innebærer at pressen i utgangspunktet kan fotografere Jakob Ingebrigtsen på vei til og fra retten, men ikke Gjert Ingebrigtsen, med mindre han samtykker.

Forbudet begrunnes blant annet i vernet mot å avbildes i situasjoner med redusert selvkontroll.

I en meget spesiell sak fra 2003 hadde et mediehus uten samtykke filmet domfeltes reaksjon på domsslutningen etter at retten var hevet. Forsvareren hadde i en uttalelse til mediene gitt uttrykk for at domfelte var skuffet over dommen, og hevdet dette var tydelig på domfeltes kroppsspråk. Mediehusets opptak viste imidlertid at kroppsspråket sa noe ganske annet, da opptakene viste domfelte som gikk småflirende ut av rettssalen. Høyesterett kom (under dissens) til at spesielle omstendigheter førte til at forbudet mot å vise opptakene, ikke sto seg opp mot ytrings- og informasjonsfriheten.

Unntak ved betydelig offentlig interesse eller andre særlig grunner

Retten kan på nærmere bestemte vilkår gjøre unntak fra forbudet, dersom særlige grunner taler for det. Partene skal ha anledning til å uttale seg i forkant.

Retten kan typisk tillate fotografering eller opptak når saken har betydelig offentlig interesse eller andre særlige grunner foreligger.

I 2019 fant Høyesterett at det forelå «særlige grunner» selv om straffesaken som et mediehus ønsket å gjøre opptak av var tilfeldig utvalgt. Formålet var å vise frem Høyesteretts generelle innledning i rettsaker, herunder lyder fra en rettssal, i en podkastserie.

Tillatelse til foto-, film- eller lydopptak skal ikke gis dersom dette kan medføre uheldige virkninger for behandlingen av saken. Tillatelse vil også nektes når opptak av andre grunner vil medføre en urimelig belastning for tiltalte, tiltaltes nærmeste eller for andre berørte som deltar i saken. Retten legger typisk vekt på ivaretakelse av personvern.

Tillatelse kan også gis på visse vilkår, eksempelvis at personopplysninger sladdes ved offentliggjøring eller at opptak bare skal kunne skje under bestemte deler av hovedforhandlingen.

I Ingebrigtsen-saken har retten til en viss grad tillatt opptak, men ikke under forklaringene fra vitner og tiltalte.

Presseetikken vil også sette ytterligere skranker for de redaktørstyrte mediene. Pressen har eksempelvis en plikt til å vise respekt for menneskers identitet og privatliv, og en særskilt plikt til å hensynta barn i medieomtale. Det forutsettes at pressen gjør etiske vurderinger av hvilke personer som omtales med navn og bilde, og vi antar det er slike vurderinger som ligger til grunn for at mediene i sin pressedekning ikke identifiserer den ene fornærmede i Ingebrigtsen-saken.

Saken har for øvrig skapt mye oppmerksomhet rundt ikke-redaksjonelle medier (som TikTokere) som følger saken.

Film, foto og lydopptak er tillatt i sivile saker

I sivile saker, altså rettssaker som ikke omhandler strafferett, er utgangspunktet det motsatte: Det kan fotograferes og filmes, og det må begrunnes særskilt dersom retten kommer til en annen konklusjon. Enkelte typer sivile saker, slik som saker etter ekteskapsloven og barneloven, avholdes som utgangspunkt for lukkede dører. På denne måten vil personvernhensyn i slike sensitive saker ivaretas.

Retten til eget bilde i åndsverkloven vil også kunne sette begrensinger for bruk av avbildede, der hvor det ikke foreligger aktuell og allmenn interesse eller andre relevante unntak. 

I korte trekk betyr dette at en avbildning kan publiseres i eksempelvis en nyhetsartikkel under en rettssak, men at det ikke nødvendigvis er tillatt med publisering i andre eller senere situasjoner uten samtykke.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.