Når arbeidsgiver går konkurs

Krevende prosess for de ansatte

Når en arbeidsgiver går konkurs, kan det oppstå både praktiske og juridiske utfordringer for de ansatte. Konkurs innebærer at virksomheten ikke lenger er i stand til å dekke sine forpliktelser, og forvaltningen av boet blir overtatt av en bostyrer. Avhengig av hvordan konkursen utvikler seg, og eventuelt om virksomheten i det konkursrammede selskapet blir solgt videre, kan det få betydning for arbeidstakerens rettigheter og plikter.

En konkurs kan i enkelte tilfeller være ventet, fordi virksomheten har slitt med økonomien over tid. De ansatte vil i disse tilfellene kunne være bedre forberedt på situasjonen. og kan ha gjort ulike forberedelser. I mange tilfeller kommer imidlertid konkursåpningen brått på de ansatte, og dette kan oppleves som både skummelt og økonomisk utrygt for de ansatte.

Det er mange spørsmål som dukker opp i en konkurssituasjon, og et gjentagende spørsmål fra ansatte er naturlig nok hva som skjer med utbetalingen av lønn og feriepenger. Fra konkursåpning er det ikke lenger arbeidsgiver som er ansvarlig for å dekke arbeidstakerens lønn. I de fleste tilfeller vil den ansatte måtte søke dekning av utestående lønn og feriepenger gjennom den statlige lønnsgarantiordningen.

Når arbeidsgiver tas under konkursbehandling, vil bostyrer normalt si opp alle ansatte, fordi konkursboet selv ikke kan påta seg den økonomiske risikoen ved å videreføre ansettelsesforhold, i hvert fall ikke i en lengre periode. Selv om oppsigelsen kommer fra et konkursbo, må den likevel oppfylle kravene i gjeldende regelverk, og skal for eksempel sendes skriftlig til den ansatte, såfremt konkursboet har tilgang til den ansattes bostedsadresse eller e-postadresse.  

Den ansatte vil som regel måtte se seg om etter nytt arbeid så fort som mulig, for å sikre en videre inntekt. Samtidig vil bostyrer normalt oppfordre de ansatte til å melde seg som arbeidsledig så snart som mulig etter mottak av oppsigelse, slik at den ansatte kan ha krav på bistand fra sosiale stønadsordninger, inntil de har sikret et nytt inntektsgrunnlag.

Videreføring av virksomheten i det konkursrammede selskapet

Noe av det første en bostyrer vil vurdere etter åpningen av et konkursbo, er om det konkursrammede selskapet har drevet en virksomhet som kan selges videre til en ny driver, enten som den er, eller som ledd i en annen virksomhet. Større, seriøse aktører som går konkurs, har ofte jobbet over tid med å forsøke å bedre økonomien og likviditeten i selskapet, og en konkurs kommer i disse tilfellene oftere som følge av en oppbudsbegjæring fra selskapet selv.

I oppbudstilfellene kan det ofte være andre aktører / konkurrenter i markedet som ønsker å overta virksomheten, og drive den videre, enten fra de samme lokalene eller fra en ny lokasjon. De ansatte, som kjenner virksomheten og dens rutiner, vil ofte være attraktive for en ny driver, og det er ikke uvanlig at en kjøper ønsker å tilby alle eller mange av de ansatte nye stillinger. Dette vil naturlig nok hjelpe den ansatte til å sikre videre inntekt etter konkursåpning relativt raskt. Vær likevel oppmerksom på at arbeidsmiljølovens regler om ansiennitet ikke gjelder ved virksomhetsovertagelse fra et konkursbo. Kjøper står derfor helt fritt til å velge hvilke ansatte som skal tilbys ny stilling.

Dersom konkursboet lykkes med å selge virksomheten, vil kjøper i enkelte tilfeller også tilby å forskuttere hele eller deler av lønnskravet til den ansatte. Den ansatte trenger i så fall ikke å vente på en utbetaling fra den statlige lønnsgarantiordningen som håndteres av NAV.

Prosessen i slike tilfeller vil normalt være at den ansatte får utbetalt lønnskravet (helt eller delvis) fra ny arbeidsgiver, samtidig som den ansatte søker dekning gjennom den statlige lønnsgarantiordningen. Den ansatte transporterer deretter lønnskravet sitt til den nye arbeidsgiver, som mottar utbetalingen fra NAV når saken er ferdigbehandlet. Prosessen kan kanskje fremstå omstendelig, men behandlingstiden for lønnskrav hos NAV kan være svært lang, og det vil normalt være ønskelig for den ansatte å motta lønnen sin så tidlig som mulig.

Hva dekkes under den statlige lønnsgarantiordningen?

Ved konkurs har ansatte rett til å få dekket utestående lønn og feriepenger (og eventuell annen arbeidsgodtgjørelse) for en viss periode og opp til et visst beløp (to ganger folketrygdens grunnbeløp). I utgangspunktet (og noe forenklet) har den ansatte krav på å få dekket lønn som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen, feriepenger som er opptjent samme året som konkursen og året før, samt arbeidsvederlag for en oppsigelsesperiode på én måned fra konkursåpning. Dersom NAV godkjenner og utbetaler lønnskravet, trer de samtidig inn i den ansattes krav, og mottar dividende fra konkursboet ved bobehandlingens avslutning, dersom boet har midler til utdeling.

Til forskjell fra mange andre land, sikres altså ansatte i Norge dekning av sine rettmessige lønnskrav gjennom staten, innenfor lønnsgarantilovens begrensninger. Dette gir selvsagt en stor trygghet for ansatte i en konkurssituasjon, men det er ikke til komme utenom at behandlingstiden hos NAV kan være svært lang, om ett år eller mer i enkelte tilfeller.

Det er derfor viktig å sende inn søknaden så raskt som mulig etter konkursåpningen, og fylle ut og vedlegge den informasjon og dokumentasjon som kreves for at søknaden skal kunne behandles og godkjennes. Bostyrer vil ha en veiledningsplikt, og i praksis er det mange bostyrere som engasjerer profesjonelle aktører til å bistå med utfylling av skjemaer og behandling av søknader, før de sendes til NAV for endelig vurdering.

Svenskemetoden

På nrk.no kunne vi den 8. april i år lese om saksbehandlingstid for lønnskrav i konkurs i Norge på opptil 18 måneder, mens ansatte i svenske virksomheter som går konkurs kunne få lønnskravet sitt dekket kort tid etter konkursåpningen.

Der lønnskrav i Norge først må sendes til bostyrer for behandling, og deretter til NAV for endelig behandling, er det i Sverige i stor grad bostyrer selv som behandler og avgjør beløpet den ansatte skal motta. Deretter sendes beslutningen til Skatteverket, som foretar utbetalingen, ofte innen ti dager. Store deler av utbetalingsprosessen i Sverige er automatisert, og det arbeides med å korte ned utbetalingstiden ytterligere.

Utfordringen med et mer automatisert system er at det er større rom for feilutbetalinger. Skatteverket i Sverige har imidlertid innført et nytt kontrollsteg, som skal redusere risikoen for at det utbetales lønnsgaranti til ansatte som ikke hadde krav på dette.

Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye som feilutbetales i løpet av et år, men med mer automatiserte prosesser vil staten også kunne redusere utgifter til manuell saksbehandling, klageprosesser og utgifter til sosial stønad i behandlingsperioden mv. Uansett fremstår det som nokså klart at Norge har en jobb å gjøre for å korte ned behandlingstiden for lønnskrav i konkurssaker. De færreste har tross alt en økonomi som ikke blir påvirket av manglende utbetaling av lønn og feriepenger i over ett år.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.