ER VI PÅ RETT VEI?

Formuesskatt

Skattekommisjonens medlemmer er grunnleggende uenige om mye når det gjelder formuesskatt, men har klart å samle seg om et felles forslag. Endringene innebærer lavere sats, bredere skattegrunnlag og færre særregler, og er særlig begrunnet i behovet for mer forutsigbare og stabile rammevilkår for personer og bedrifter i Norge.

Kjernen i forslaget er å fjerne alle formelle verdsettelsesrabatter slik at ulike formuesobjekter i større grad verdsettes likt.

Kommisjonen er ikke enig om én konkret skattesats, men mener et mulig kompromiss bør ligge mellom 0,25 og 0,75 prosent, samtidig som det generelle bunnfradraget foreslås økt til 2 millioner kroner.

For å skjerme eiere av nedbetalte primærboliger foreslås et eget bunnfradrag knyttet til den enkelte primærboligen, og ved en sats i øvre del av intervallet mener kommisjonen at dette fradraget bør være minst 7 millioner kroner. Skulle man ende på en lavere sats, vil også bunnfradraget bli lavere.

Skatt på bolig og fritidseiendom

Skattekommisjonen viser til at det er politisk enighet om å skjerme vanlige primærboliger i skattesystemet, men mener samtidig at dagens skattefavorisering av bolig og fritidsbolig går lenger enn dette hensynet tilsier.

Kommisjonen foreslår at dagens regler om skattefritak ved salg av egen bolig strammes inn, blant annet for å begrense muligheten for skattemotiverte tilpasninger. Etter dagens regler er gevinst ved salg av bolig skattefri dersom eieren har eid boligen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de siste to årene før salget. Kommisjonen peker på at reglene kan utnyttes, f.eks. ved at skattytere med flere boliger flytter inn i en sekundærbolig før salg for å oppnå skattefri gevinst.

Kommisjonen ber departementet vurdere en ny modell med økte krav til bo- og eiertid, for eksempel tre år, eventuelt kombinert med forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen. En slik modell vil gjøre det mindre gunstig med boligflipping, og vil kunne redusere terskeleffektene som oppstår med dagens regler. Kommisjonen understreker samtidig behovet for fleksible regler, slik at ordinære overganger mellom boliger ikke utløser urimelige skattekonsekvenser.

Kommisjonen anbefaler også at praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig, vurderes.

Kommisjonens flertall foreslår å oppheve dagens skattefritak ved salg av egen fritidsbolig, slik at gevinst blir skattepliktig og tap fradragsberettiget etter skattelovens hovedregel.

Flertallet mener det bør vurderes å fase inn skatteplikten gradvis over flere år. I tillegg foreslås det overgangsregler for fritidsboliger som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak, ved at inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi. Dette vil i praksis kunne skjerme verdistigning som er opptjent under dagens regler, mens fremtidig verdistigning blir skattepliktig.

Kommisjonen foreslår også at det utredes hvordan dokumentavgiften kan endres for å rette opp skjevheter i dagens system som gjør det avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt fremfor å rehabilitere eksisterende bygg.

Selskapsbeskatningen

Selskapsskattesatsen

Kommisjonen foreslår å holde selskapsskattesatsen uendret på 22 %. Mindretallet peker på at selskapsskattesatsen i Norge er høy sammenlignet med andre land, men fremmer likevel ikke forslag til endringer i skattesatsen da mindretallet ser det viktigere å prioritere reduksjon i formuesskatt på aksjer og driftsmidler.

Fritaksmetoden

Kommisjonen har vurdert om det bør innføres avgrensinger i fritaksmetoden mot holdingselskaper og for såkalte porteføljeinvesteringer (investeringer der investor ikke har til hensikt å utøve aktivt eierskap), men kommisjonens flertall anbefaler at fritaksmetoden videreføres uendret.

Aksjonærbeskatningen

Utbytteskatt – forslag om endring i reglene for skjermingsfradraget

Kommisjonen anbefaler lettelser i formuesskatten framfor lettelser i utbytteskatten, og foreslår derfor ingen endring i skattesatsen for utbytte.

Det foreslås at det gjøre endringer i reglene for skjermingsgrunnlaget og skjermingsfradraget.

Skjermingsgrunnlaget beregnes per aksje til anskaffelsesverdien for aksjen + eventuelt ubenyttet skjerming fra tidligere år, og skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av skjermingsgrunnlaget og skjermingsrenten, som fastsettes årlig. Formålet med skjermingsfradraget er å sikre at avkastningen som den personlige aksjonæren alternativt kunne oppnådd på en sikker, passiv kapitalplassering, skal unntas fra beskatning. Det er bare utbytte over skjermingsfradraget som er skattepliktig. Ubenyttet skjerming kan framføres til fradrag i utbytte senere år. Ved realisasjon av aksjen, vil ubenyttet skjermingsfradrag komme til fradrag i gevinstberegningen, men kan ikke øke eller etablere et fradragsberettiget tap.

Kommisjonens flertall forslår at ubenyttet skjermingsfradrag ikke skal gå tapt, men at det skal komme fullt ut i gevinst- og tapsberegningen ved realisasjon, eventuelt krav om eiertid for å unngå uønskede tilpasninger.

Kommisjonens flertall foreslår videre at skjermingsrenten bør fastsettes til gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid uten påslag.  på gjennomsnittlig rente statsobligasjonsrente, og ikke gjennomsnittlig observert rente på statsveksler med 3 måneders løpetid, slik som i dag. Det vil gi høyere skjermingsfradrag.

Utvidelse av grunnlag for beskatning

Kommisjonens flertall forslår at grunnlaget for utbytteskatten utvides for å sikre at opptjente aksjeinntekter kommer til beskatning.

Realisasjonsbeskatning ved gave og arv

Gave og arv anses ikke som realisasjon, og utløser i utgangspunktet ikke skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på givers hånd.

Det foreslås at det utredes nærmere om at det skal innføres regler om realisasjonsbeskatning ved arv og gave der det er knyttet negativ inngangsverdi til det som overføres, og hvor overføringen medfører at den latente skatten bortfaller. Dette vil typisk være der en gir bort aksjer med negativ inngangsverdi til en upersonlig mottaker (for eksempel selskap eller stiftelse), slik at den latente skatten elimineres. Dette vil for eksempel være tilfelle der giver gir aksjer til barns holdingselskaper.

Private aksjonærer som har aksjer med negativ inngangsverdi, og hvor selskapet har eiendeler eller virksomhet av verdi, bør vurdere å tilpasse seg eventuell regelendring og overføre aksjene til barns holdingselskaper.

Privat konsum i selskap

Videre anbefaler kommisjonen at det innføres særregler om privat konsum i selskap. Det ble i 2022 sendt ut forslag til slike regler ut på høring. Høringen er ikke fulgt opp med et lovforslag.  

Kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon

Likvidasjon av et selskap regnes som realisasjon av aksjene, og utbetaling fra selskapet i forbindelse med likvidasjonen inngår dermed i gevinstberegningen ved realisasjon, og skal ikke utbyttebeskattes. Utenlandske personlige aksjonærer er skattepliktig for utbytte fra norske selskaper, og betaler kildeskatt til Norge, men er ikke skattepliktig for gevinst ved realisasjon av aksjer i norske selskaper.

Kommisjonen anbefaler at det utredes om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital i selskapet bør klassifiseres som utbytte slik at de kan ilegge kildeskatt.

Syntetiske aksjer

Inntekt på syntetiske aksjer, det vil si et finansielt instrument med aksje som underliggende objekt, men uten at en blir aksjonær eller får eierrettigheter i selskapet, beskattes ikke som aksjer når eier av den syntetiske aksjen er en fysisk person. Inntekt på syntetiske aksjer beskattes i stedet som kapitalobjekt med skattesats på 22 %.  Kommisjonen ber departementet utrede om slike finansielle instrumenter bør omfattes av aksjonærmodellen, og slik at inntekter blir skattepliktige med samme skattesats som utbytte og aksjegevinster (37,84 %).

Skatt på fordringsgevinster

Etter dagens regler er gevinst på enkle fordringer skattefri, og det legger til rette for at en kan kjøpe fordringer til lavere enn pålydende og ha gevinst hvis det viser seg at skyldner likevel kan betale. Kommisjonen anbefaler at departementet utreder om det skal gjøres endringer i skattleggingen av enkle pengekrav.

Skatt på inntekt – særlig om ansatteopsjoner

I dagens lovverk gjelder det to regelsett for skattlegging av ansatteopsjoner. Etter de generelle reglene skjer det ingen beskatning ved tildeling, men eventuell gevinst skattlegges som lønn når opsjonen selges eller innløses i aksjer, og arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift. Særordningen for oppstarts- og vekstselskaper innebærer derimot at det verken skjer lønnsbeskatning eller beregnes arbeidsgiveravgift ved tildeling eller innløsning. Beskatning skjer først ved realisasjon av aksjene, og da som aksjeinntekt.

Kommisjonen foreslår at departementet utreder endringer i opsjonsskattereglene nærmere. Formålet er å gi norsk næringsliv en konkurransedyktig opsjonsbeskatning, samt å forenkle regelverket.

Som et utgangspunkt, foreslås det å utvide særordningen ved å øke øvre grense for driftsinntekter og balansesum til 280 millioner kroner, og ved å åpne for at opsjonene kan gjelde aksjer i et annet konsernselskap. Kommisjonen mener også at det bør utredes om særordningen bør erstattes med en mer generell ordning med beskatning først ved realisasjon av aksjene, slik som i gjeldende særordning for oppstarts- og vekstselskaper.

Utflyttingsskatten

Regjeringen har siden høsten 2022 innført flere innskjerpinger i reglene om utflyttingsskatt. En av hovedbegrunnelsene for utflyttingsskaten er at aksjegevinster som er opparbeidet mens personer bor i Norge, bør skattlegges i Norge. Kommisjonen er enige i dette utgangspunktet, men foreslår flere konkrete endringer.

Utdelingsregelen: I dag skal 70% av utdelinger gå til avdrag på utflyttingsskattekravet. Denne regelen innebærer i praksis at skattyter sitter igjen med liten/ingen midler etter samlet avdrag og skatt til Norge og utlandet. Kommisjonen mener at skattyter bør beholde en større andel av utbyttet og foreslår å redusere avdragssatsen til minimum 37,84% (effektiv skattesats på aksjeinntekter), med fradrag for eventuell kildeskatt til Norge i forbindelse med utdelingen.

Innflyttere: For å sikre tilstrekkelig mobilitet i arbeidsmarkedet og Norges evne til å tiltrekke seg kompetente utenlandske arbeidstakere, anbefaler kommisjonen at det innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge. Kommisjonen foreslår at unntaket skal gjelde for personer som har vært bosatt i Norge i én eller flere perioder på til sammen inntil 7 av de siste 10 årene.

Etterfølgende verdifall: For å sikre Norges beskatningsrett til gevinster opptjent her, gis det i dag ikke fradrag i utflyttingsskatten for etterfølgende verdifall på aksjene. Dersom skattyter flytter til et land hvor det ikke gis fradrag for etterfølgende verdifall, vil vedkommende sitte igjen med en økonomisk risiko. Kommisjonen mener det bør vurderes å innføre en regel som kan dempe denne risikoen, ved at det gis fradrag for etterfølgende verdifall som, under gitte forutsetninger, realiseres innen tre år etter utflytting.

For aksjer som realiseres i Norge, skal inngangsverdien normalt settes til historisk kostpris. Dette er til forskjell fra reglene om utflyttingsskatt hvor prinsippet om at kun aksjegevinster som er opparbeidet mens personer bor i Norge, bør skattlegges i Norge, er styrende. Kommisjonen foreslår at dette prinsippet også bør gjelde generelt for de alminnelige reglene for gevinst- og tapsberegning ved realisasjon i Norge. Kommisjonen mener at dette vil kunne styrke legitimiteten til reglene om utflyttingsskatt og øke mulighetene for å tilstrekke seg arbeidskraft, og foreslår derfor at departementet undersøker dette nærmere.

Merverdiavgift

Endringsforslagene for merverdiavgift har som hovedformål å gjøre avgiften mer nøytral, enklere og bedre egnet til å skaffe staten inntekter gjennom et bredere avgiftsgrunnlag, færre satser og færre unntak. Kommisjonen legger til grunn at dagens reduserte satser og unntak skaper vridninger mellom ulike typer varer og tjenester, kompliserer etterlevelsen for næringslivet og øker administrative kostnader for både virksomheter og myndigheter. Forslagene skal samtidig legge til rette for en skatteveksling der økte inntekter fra merverdiavgift kan brukes til å redusere skatter med større negative virkninger på ressursbruken, særlig inntektsskatt. Her er en oversikt over kommisjonens endringsforslag for merverdiavgift:

• Lav merverdiavgiftssats foreslås økt fra 12 til 15 pst., slik at antall reduserte satser reduseres fra to til én
• Merverdiavgift med alminnelig sats foreslås utredet nærmere for kommersielle kurs og idrettstilbud mv. (eksempelvis kjøreopplæring og fritidsrettede kurs i eksempelvis musikk, dans, ski, svømming og vinsmaking)
• Merverdiavgift på skadeforsikring foreslås utredet med sikte på innføring, herunder som erstatning for finansskatt for skadeforsikringsforetak
• Særskilte merverdiavgiftsregler for korttidsutleie av fast eiendom via delingsplattformer foreslås utredet med sikte på innføring, med avgiftsplikten lagt på plattformene
• Merverdiavgiftsfritaket for elbiler støttes faset ut fullt ut.
• Utvidelser av merverdiavgiftsgrunnlaget for fast eiendom foreslås utredet, særlig obligatorisk merverdiavgiftsplikt for all utleie av næringseiendom
• Den generelle beløpsgrensen for pliktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret foreslås vurdert økt
• Reglene for frivillig forhåndsregistrering foreslås utredet endret slik at de i større grad sammenfaller med EU-land og legger bedre til rette for fradragsføring fra oppstart

 

Artikkelen er skrevet av vårt skatteteam. Se hvem som inngår i teamet her.