Skatt for amerikanere i Norge

For en generell gjennomgang av skattereglene ved innflytting til Norge, se vår tidligere artikkel: "Flytte til Norge?"

Hvorfor er amerikanere i en særstilling?

Det er flere forhold som gjør at amerikanere er i en særstilling. Amerikansk skatterett bygger på statsborgerskapsprinsippet. Dette betyr at amerikanere som emigrerer til for eksempel Norge forblir skattepliktig til USA dersom de opprettholder statsborgerskapet. Dette innebærer at skattyter må levere både norsk og amerikansk skattemelding («tax return»).

I USA er det også særregler som innebærer at man kan velge om selskap skal skattlegges som eget skattesubjekt eller om skattleggingen skal skje på eierens hånd. En slik valgadgang eksisterer ikke i Norge. Eierbeskatningen i Norge kan derfor bli forskjellig fra den amerikanske.

Det er også et helt annet pensjonssystem i USA som kan gjøre det utfordrende for en amerikaner som flytter til Norge dersom man ikke forbereder seg til et norsk skatteregime.

Rettslig sett er det en skatterettslig utfordring fordi skatteavtalen er av eldre dato og er overmoden for en revisjon. Les mer om status for en ny skatteavtale i artikkelen: Skatteavtalen med USA fremdeles i det blå.

Selv om det er utfordringer, er det også muligheter og det er viktig å planlegge en emigrasjon til Norge. Her er noen punkter å tenke gjennom.

1. Skatteavtalen

Norge og USA har inngått en skatteavtale med formål om å unngå dobbeltbeskatning. Dersom en amerikansk statsborger, som er skattemessig bosatt i Norge, opplever at en inntekt blir skattlagt til begge stater, må varsellampene blinke. Dette skal i utgangspunktet ikke skje.

De fleste skatteavtalene bygger på kreditmetoden. Dette betyr i praksis at en person som er bosatt i Norge etter norske skatteregler og etter skatteavtalen, har krav på fradrag i norsk skatt for skatten som er betalt i utlandet (kildeskatt) på samme inntekt.

Den amerikanske skatteavtalen er spesiell fordi den bygger på fordelingsmetoden (unntaksmetoden). Utgangspunktet er derfor at dersom en amerikansk statsborger er bosatt i Norge etter norske regler og skatteavtalen, skal Norge ved dobbeltbeskatning unnta utenlandsinntekten fra beskatning i Norge. USA vil da ha eksklusiv beskatningsrett.

Videre er det unntak fra hovedregelen om unntaksmetoden som er svært vanskelig tilgjengelig i avtalen, og her ser vi at mange gjør feil. Finansdepartementet har imidlertid klargjort noe av uklarheten i forbindelse med skatt på utbytte. Dersom amerikaneren mottar utbytte fra amerikanske selskap, vil Norge gi kredit for amerikansk skatt.

Unntak fra fordelingsmetoden utover dette er etter vårt syn høyst uklart.

En annen spesiell regel i den norsk-amerikanske skatteavtalen er at USA kan skattlegge sine statsborgere som om avtalen ikke var tredd i kraft. Tilsvarende rett har ikke Norge. Dette betyr i praksis at man må ha lokal amerikansk avklaring på skattekonsekvensene i USA for å ta endelig stilling til skattleggingen i Norge.

2.  

Pensjonssystemet i USA er helt annerledes enn i Norge, hvor individuell pensjonssparing står sentralt. Det er helt vanlig at amerikanere setter av penger til en såkalt IRA (Individual Retirement Account). Dette er en skatteincentivert pensjonssparingsordning som tilbys av godkjente investeringsfirmaer i USA etter nærmere regler.

Problemet med IRA er at norske skattemyndigheter i enkelte saker har konkludert med at IRA er en kapitalinvestering som skal inngå i formuen, og at avkastningen skal skattlegges løpende som kapital. Dette mener vi er feil fordi amerikaneren da kan bli dobbeltbeskattet i strid med skatteavtalen. I USA kan uttak fra IRA kontoen skattlegges som pensjon etter amerikanske regler. Dersom disse midlene allerede er skattlagt som kapitalinntekt i Norge, vil midlene skattlegges dobbelt og dette er i strid med skatteavtalen. Etter vårt syn vil dette også være en diskriminering av amerikanere i strid med skatteavtalen.

3. Formuesskatt

I motsetning til mange nyere skatteavtaler, omfatter skatteavtalen mellom Norge og USA formuesskatt. Dette er for mange amerikanere en viktig regel fordi mange eier fast eiendom i USA. Norge har som bostedsstat akseptert at fast eiendom i USA skal unntas fra norsk formuesskatt.

4. Skattekommisjonen

Skattekommisjonen har foreslått endringer i utflyttingsskatten («exit-tax») som kan ha betydning for utlendinger som flytter til Norge. Hvis for eksempel en amerikansk statsborger flytter til Norge og blir globalskattepliktig hit, vil han ved senere utflytting risikere full utflyttingsskatt på finansielle investeringer. En slik beskatning vil hindre mobilitet innen arbeidslivet. En amerikaner som ønsker å flytte til Norge av hensyn til arbeidsmarkedet, kan risikere en betydelig utflyttingsskatt dersom vedkommende senere flytter tilbake til USA. Kommisjonen foreslår at utflyttingsskatt ikke skal gjelde for personer som kun har vært midlertidig bosatt i Norge. Det foreslås unntak fra skatten dersom skattyter kun har vært bosatt i Norge inntil 7 av de siste 10 årene. Dette tilsvarer samme ordning som i Danmark.

Kommisjonen foreslår også at det utrededes en regel om oppregulering av inngangsverdier på innflyttingstidspunktet. Dersom en amerikaner flytter til Norge med aksjer som er ervervet før flyttingen, vil han etter en slik regel kunne kreve inngangsverdien satt til markedsverdi på innflyttingstidspunktet. Dette gjør at kun verdistigningen i Norge kommer til beskatning.

Noe av utfordringen for amerikanere er imidlertid formuesskatten. Formue som er skapt i USA blir ved innflytting skattlagt i Norge etter formuesskattereglene og det foreslås ingen endringer i disse reglene.

5. Rutiner ved skattemeldinger

Det er spesielt viktig for amerikanere å ha en koordinering av innrapporteringen til Norge og USA. Dette gjelder særlig for å sikre at dobbeltbeskatning unngås. Det er også en fordel å ha en koordinering før innflyttingen til Norge. Det er i flere tilfeller mulig å gjøre tiltak i forkant for å unngå skattemessig risiko og ubehageligheter ved innflytting.