Kontroll fra Skatteetaten: Dette skjer hvis fradragene blir undersøkt

Skatteetaten har denne våren varslet kontroll av fradrag i ulike pressemeldinger. I en nylig pressemelding fremgår det at etaten har avdekket omfattende og organisert kriminalitet i forbindelse med fradragskontroller.

Skatteetaten kan imidlertid ikke bare stryke et fradrag. Skattyter skal få forhåndsvarsel og en tilsvarfrist. Dersom skattemyndighetene vedtar å endre fradraget, kan skattyter klage eller gå til søksmål.

Kontroll kan gjennomføres ved kontroll av skattemeldingen eller som bokettersyn.

Et sentralt skille går mellom varslede og uvarslede kontroller.

Som utgangspunkt har skattyter krav på varsel om bokettersyn. Varselet gir skattyter mulighet til å fremskaffe dokumentasjon og forberede svar slik at kontrollen blir gjennomført best mulig. Skatteetaten kan likevel gjennomføre uvarslet kontroll dersom lovens vilkår er oppfylt.

Under kontrollen har skattyter opplysningsplikt og bistandsplikt. Uriktige opplysninger kan føre til tilleggsskatt.

Det private hjem står i en særstilling. Både Grunnloven og EMK verner det private hjem og privatlivet mot inngrep. Skattekontrollørene har derfor ikke adgang til det private hjem som et alminnelig kontrollsted.

Unntaket er der næringsvirksomhet utøves fra det private hjem. Da kan kontroll gjennomføres der dersom lovens vilkår er oppfylt.

For næringsdrivende som arbeider hjemmefra, kan skillet mellom privatsfæren og virksomhetens dokumentasjon bli vanskelig. Skatteforvaltningsloven gir hjemmel, men setter også grenser. Spørsmålet er derfor ikke bare om Skatteetaten kan møte opp, men også hva kontrollørene kan gjøre når de er der.

Digital kontroll reiser flere spørsmål. Det gjelder blant annet om kontrollørene kan få tilgang til PC, mobiltelefon mv, hvordan slik tilgang skal skje, om hele enheter kan speilkopieres, og hvordan privat innhold skal håndteres.

I en nyere avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg var spørsmålet om Skatteetaten kunne gjennomgå en mobiltelefon til en person med tilknytning til selskapene kontrollen gjaldt. Det ble blant annet anført at kontrollhjemmelen ikke ga grunnlag for inngrepet, at tilgang til mobilen måtte skje etter reglene om bevissikring, at mobiltelefonen ikke var omfattet av «virksomhetens arkiver», og at inngrepet var i strid med EMK artikkel 8.

Flertallet konkluderte med at informasjon på privat mobiltelefon kunne være del av virksomhetens arkiv dersom virksomheten eide informasjonen, og at inngrepet ikke var uforholdsmessig etter EMK artikkel 8. Mindretallet mente inngrepet var uforholdsmessig og ugyldig. I en senere tingrettsavgjørelse kom retten til motsatt resultat i den konkrete saken, og konkluderte med at Skatteetaten ikke hadde lovhjemmel til å ta kopi av mobiltelefonene.

De ulike resultatene må ses i lys av at sakene bygget på ulikt faktum. Avgjørelsene viser derfor at det ikke kan legges til grunn én generell løsning for alle digitale kontroller. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Et annet spørsmål er om Skatteetatens kontrollører kan beslaglegge bevis og forsegle lokaler mv. uten samtykke fra eieren.

Fra Skatteetatens ståsted er dette et spørsmål om bevissikring som er regulert i skatteforvaltningsloven § 10-15. Bevissikring kan gjennomføres i saker hvor det er rimelig grunn til å anta at det foreligger grunnlag for tilleggsskatt.

Bevissikring krever beslutning fra tingretten som kan ankes uten oppsettende virkning. Som del av bevissikringen kan skattemyndighetene blant annet beslaglegge forretningslokaler, forretningspapirer, elektroniske lagringsmedier, og elektronisk lagret informasjon.

Det er et viktig skille mellom ordinær kontroll etter skatteforvaltningsloven § 10-4 og bevissikring etter § 10-15. Begge gjelder kontroll og tilgang til opplysninger, men inngrepet kan oppleves som krenkende, og vi vil derfor garantert få flere saker hvor skattyter bestrider at det er hjemmel til å ta beslag i mobil og pc.

 

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.