Kommuner kan med hjemmel i lov pålegge utbyggere av bygg og anlegg å besørge og bekoste kommunal infrastruktur. For utbyggere som ikke har fradragsrett for merverdiavgift, representerer merverdiavgift på utbygging av slik infrastruktur en kostnad. Gjennom justeringsreglene kan kommunen oppnå en etterfølgende justeringsrett for den merverdiavgiften utbygger ikke har fradragsrett for.
For å kunne gjøre dette, må kommunen først motta korrekt dokumentasjon fra utbygger. På grunn av usikkerhet i tolkningen av merverdiavgiftsreglene når det gjelder virkningen av de forestående kommunesammenslåingene, kan det være grunn til å skynde seg med å gjøre slik justeringsrett gjeldende.
Kommuner kan kreve at en utbygger besørger og bekoster opparbeidelse av offentlig infrastruktur for å få byggetillatelse. Merverdiavgift utgjør 25 prosent av kostnadene ved slik opparbeidelse.
Dersom det bygges boliger, vil ikke utbygger ha rett til fradrag for merverdiavgiften på infrastrukturtiltakene. Kommunen har imidlertid etterfølgende justeringsrett for merverdiavgiften som utbygger ikke har fradragsrett for. Løsningen er gjerne at utbygger og kommunen inngår en avtale om hvordan opphentingen av en slik justeringsrett skal skje.
Foreldelsesfristen for å kreve justeringsrett, begynner å løpe fra og med det tidspunktet kommunen har mottatt signert justeringsoppstilling fra utbygger. Dette kan innebære at kommuner og fylkeskommuner kan kreve tilbake påløpt merverdiavgift selv om infrastrukturtiltaket ble overdratt for flere år siden. Denne retten kan imidlertid gå tapt ved kommunesammenslåing.
Dersom kommune A og B slås sammen, oppstår et tredje rettssubjekt, kommune C. Kommune A og B sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres i utgangspunktet til kommune C. Ved sammenslåingen oppstår det spørsmål om hva som skal skje med merverdiavgift som kommune A ikke har krevd tilbakebetalt og som gjelder allerede overdratt infrastruktur.
For å kunne overføre justeringsretten krever merverdiavgiftsforskriften § 9-3-4 annet ledd at infrastrukturen ikke er tatt i bruk. Om denne regelen skal gjelde i kommunesammenslåingstilfellene, er juridisk ikke avklart. For kommune A vil en kommunesammenslåing før det er gjort krav om justeringsrett, kunne bety at den aktuelle merverdiavgiften anses som tapt for alltid.
Tap av et tilbakebetalingskrav på 25 prosent av prosjektets kostnad er unødvendig og bør unngås. Kommunene anbefales derfor å foreta en gjennomgang av alle infrastrukturtiltakene som kommunen har pålagt utbyggere siden reglene trådte i kraft 1. januar 2008.
Videre bør kommunene ta kontakt med utbyggere for å vurdere hvordan man sammen skal få tilbakebetalt noe av den allerede betalte merverdiavgiften før kommunesammenslåingen.
Kommuner som tar tak i slike problemstillinger og prøver å løse dem på en god måte, sammen med utbyggerne, vil virke mer attraktive for fremtidige investeringer.
Artikkelen er publisert i Kommunal Rapport 6.06.19
