Hvor detaljert må en regning være etter bustadoppføringslova?

Etter bustadoppføringsloven § 48 plikter entreprenøren å fremlegge en regning som kan kontrolleres, hvis forbrukeren ber om det.

- Men hva betyr det at regningen kan kontrolleres?

- Og hva er konsekvensen av at regningen ikke kan kontrolleres – taper entreprenøren kravet?

I en nylig avsagt dom fra Høyesterett (HR-2022-1980-A), svarer Høyesterett på disse spørsmålene. Vi vil kort oppsummere kravene som stilles til entreprenøren og konsekvensen av at regningen ikke kan kontrolleres.

Kravet til kontrollerbar regning i bustadoppføringsloven § 48 første ledd

Entreprenørens kontraktsarbeid avregnes enten etter en avtale om fastpris, regningsarbeid, prisoverslag, eller en kombinasjon av disse vederlagsformene. Ikke sjeldent oppstår det også endringer som gjør at entreprenøren fremmer krav om tilleggsvederlag. Kombineres de ulike måtene å avtale pris på, og/eller det kommer tilleggskrav, kan regningen bli uoversiktlig for forbrukeren.

Bustadoppføringslova § 48 første ledd stiller følgende vilkår for betaling av regning og sluttfaktura:

«Forbrukaren kan setje som vilkår for betaling av avdrag og sluttoppgjer at entreprenøren legg fram rekning som kan kontrollerast»

For at regningen skal være kontrollerbar, plikter entreprenøren å gi forbrukeren en kravoppstilling der det skilles mellom de enkelte vederlagspostene fastpris, regningsarbeid, prisoverslag og endrings- og tilleggsarbeid. Endrings- og tilleggsarbeidene skal i tillegg spesifiseres hver for seg, slik at det er enkelt å holde endringsmeldingene fra hverandre.

Utføres det arbeid etter regning plikter entreprenøren å spesifisere regningsarbeidet nærmere. Regningen må inneholde opplysninger om påløpte arbeidstimer og materialkostnader. Forbrukeren kan i tillegg også kreve å få fremlagt dokumentasjon for timeforbruk og kostnader som blir belastet.

Konsekvensen av at entreprenøren ikke fremlegger en kontrollerbar regning

Et av spørsmålene for Høyesterett var om entreprenørens krav bortfaller når regningen ikke er kontrollerbar. Konklusjonen er at entreprenøren ikke mister kravet på betaling, men at betalingsfristen utsettes til regningen er kontrollerbar. Forbrukeren får med andre ord ingen plikt til å betale før regningen i tilstrekkelig grad er spesifisert, og det påløper heller ikke forsinkelsesrenter av kravet.  

En skjønnsmessig fordeling kan i ettertid oppfylle kravene i bustadoppføringsloven § 48, men det forutsetter at entreprenøren greier å spesifisere de ulike vederlagspostene.

Dersom entreprenøren ikke fremlegger en kontrollerbar regning, og partene ikke kommer til enighet, slik at saken ender i rettsapparatet, vil forfallstidspunktet for vederlaget være oppfyllelsesfristen for rettskraftig dom.