Snart avklaring om bygging i strandsonen

Sak i Bergen

Bergen kommune fattet i desember 2020 pålegg om å rive en privat brygge på 74 m2. Bryggen skal ha blitt oppført av tidligere eier av eiendommen i 1974.

Hordaland tingrett konkluderte i sin dom 16.02.2023 med at bryggen var meldepliktig etter bygningsloven av 1965 § 84, men at det er kommunen som har bevisbyrden for å avklare om byggemelding faktisk var innsendt eller ikke. Dette fordi mange byggesaksarkiv fra denne perioden er mangelfulle. Usikkerheten rundt hva som ble arkivert eller ikke, er noe forvaltningen nå i ettertid selv må bære risikoen for. Tingretten konkluderte med at kommunen ikke kunne sannsynliggjøre at melding ikke var innsendt, og konkluderte derfor med at pålegg om riving var ugyldig.

Tingrettens dom ble anket av Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet. Dermed var det duket for en ny runde i Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa dom i april 2024. Igjen var konklusjonen at vedtaket med pålegg om riving av bryggen var ugyldig. Lagmannsrettes begrunnelse var imidlertid en annen enn tingrettens.  

Bryggen – ikke en varig konstruksjon

Lagmannsretten konkluderte med at bryggen ikke kunne karakteriseres som en «varig konstruksjon» etter bygningsloven av 1965 § 84 nr. 1. Slik lagmannsretten så det, forelå dermed ingen meldeplikt for tiltaket på oppføringstidspunktet. Bryggen var derfor lovlig oppført. På denne bakgrunn trengte ikke retten å ta stilling til spørsmålet om sannsynligheten for om byggemelding var sendt til kommunen eller ikke.

Bryggen meldepliktig etter datidens lovverk?

Det er dette spørsmålet som Høyesterett skal ta stilling til i november. Var brygger oppført etter bygningsloven av 1965 et meldepliktig tiltak eller ikke?

Hva kan saken bety?

Høyesterett sin avgjørelse vil kunne få stor betydning for mange norske kommuner og grunneiere. Hvis Høyesterett i likhet med lagmannsretten kommer til at oppføring av brygge etter 1965-loven ikke var et meldepliktig tiltak, vil dette være av avgjørende betydning i mange pågående ulovlighetssaker. Flere kommuner har allerede i påvente av Høyesteretts behandling lagt pågående ulovlighetssaker på is.

Det er likevel verdt å ha i mente at bildet vil kunne nyanseres noe, selv etter Høyesteretts behandling. Det er ikke gitt at Høyesteretts dom vil gi et svart-hvitt bilde i spørsmålet om brygger oppført etter 1965-loven er lovlige eller ikke. Det er mange faktorer som vil kunne spille inn i en slik vurdering, selv om Høyesterett kommer til at akkurat denne bryggen ikke var meldepliktig etter 1965-loven. Forhold knyttet til reguleringsplan, tidspunkt for oppføring, størrelse og utforming av bryggen og kommunens praktisering av loven, er alle momenter som vil kunne ha relevans i en sånn vurdering.

Avklare bevisbyrde

Det er ikke ofte at saker som gjelder plan- og bygningsrett behandles i Høyesterett. En kan håpe at Høyesterett benytter anledningen til også å si noe prinsipielt om blant annet kravet til bevis og om hvem som har bevisbyrden for at et tiltak er ulovlig. Prinsipielle uttalelser om dette vil kunne få betydning for ulovlighetsoppfølging generelt, både i og utenfor strandsonen.

Trolig vil Høyesteretts dom i saken foreligge før jul. Om det blir kommunene eller grunneierne som får en tidlig julepresang gjenstår å se.

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Finansavisen