Hva skjer med utøverne hvis idrettslaget går konkurs?

Svak økonomi og fare for konkurs gjelder naturlig nok ikke bare fotballklubber i Norge, men hvilket som helst idrettslag, for eksempel håndball- eller ishockeyklubber. Dersom et idrettslag går konkurs, går eiendelene (verdiene) inn i konkursboets beslag, og idrettslaget mister råderetten over eiendelene. I praksis er det den oppnevnte bostyreren som rår over konkursboets eiendeler, som typisk kan bestå av alt fra fysiske eiendeler, immaterielle rettigheter og kontraktsposisjoner.

En særstilling ved konkurs i et idrettslag, er at en del av klubbens «eiendeler» kan være idrettsutøverne selv, enten de som er under kontrakt med klubben på konkurstidspunktet, eller de som har spilt der tidligere.

Ved en ordinær konkurs vil et konkursbo normalt si opp de ansatte, fordi det konkursrammede selskapet ikke lenger skal utøve noen virksomhet. I et idrettslag med profesjonelle idrettsutøvere vil imidlertid idrettsutøverne selv kunne representere en betydelig verdi for konkursboet, enten på grunn av spillerkontrakten, bestemmelser knyttet til overganger, markeds- og sponsorrettigheter e.l. Til og med tidligere spillere i klubben kan gi gode inntekter, på grunn av de såkalte «solidaritetsmidlene» som klubber har krav på, når en spiller selges videre til nye, større klubber. Utgangspunktet er som hovedregel at 5 % av overgangssummen fordeles på spillerens tidligere klubber. I tillegg, og kanskje enda særere, vil klubbens plassering i ligasystemet kunne ha en verdi, fordi denne plassen rett og slett kan selges.

Konkursen innebærer altså ikke at alle spillerkontrakter opphører umiddelbart. Konkursboet må i hvert enkelt tilfelle vurdere om konkursboet skal tre inn i kontrakten med idrettsutøveren, basert på en vurdering av om dette vil ha en økonomisk gevinst for konkursboet. En attraktiv idrettsutøver, for eksempel en fotballspiller med lang gjenstående kontraktstid, kan følgelig representere en potensiell inntekt for konkursboet, fordi det ligger en verdi i å fristille spilleren fra kontrakten, slik at vedkommende kan selges til en ny klubb.

Inntreden i en spillerkontrakt, og videre drift av klubben, kan også skape et dilemma for konkursboet. Den videre driften kan muliggjøre et større salg, enten av virksomheten i klubben eller av kontraktsposisjoner eller annet, men det koster penger å holde driften i gang. Dersom konkursboet ikke har eller får midler til å dekke lønn til idrettsutøverne og øvrige driftskostnader, kan et slikt betalingsmislighold føre til avtalebrudd som kan gi en spiller rett til å avslutte kontrakten. Da forsvinner også den verdien som konkursboet ønsket å realisere, og konkursboet sitter igjen med et tap.

En konkurs vil naturlig nok også få sportslige konsekvenser for idrettsklubben. Dersom en fotballklubb underlagt NFF går konkurs, vil for eksempel alle lagets kamper annulleres og laget vil bli plassert nederst på tabellen. Dette vil igjen få konsekvenser for de andre klubbene i ligaen, idet konkursen vil kunne få direkte innvirkning på en eventuell opprykks- eller nedrykksstrid.

I tillegg kan konkursen få direkte konsekvenser for den enkelte spiller, selv om konkursboet ikke trer inn i spillekontrakten. Dersom klubben går konkurs utenfor et overgangsvindu, kan det være utfordrende for en fotballspiller å få seg en ny klubb. Det er mulig å søke om dispensasjon til å bytte klubb utenom overgangsvinduet, men det er ingen automatikk i at dette godkjennes, selv om klubben spilleren ønsker å forlate, er konkurs.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.