Statsbudsjettet 2027 - de viktigste skatte- og avgiftsendringene

1. SKATT FOR PRIVATPERSONER

Regjeringen foreslår lavere trygdeavgift, mens satsene for trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt videreføres. 

• Trygdeavgift: Satsen for lønnsinntekt og trygdeytelser som skattlegges som lønn foreslås redusert fra 7,6 til 7,4 prosent, og satsen for annen næringsinntekt fra 10,8 til 10,6 prosent. Satsen for pensjonsinntekt videreføres på 5,1 prosent.  

• Trinnskatt: Satsene foreslås uendret på 1,7, 4,0, 13,7, 16,8 og 17,8 prosent. Innslagspunktene foreslås justert med anslått lønnsvekst.  
• Alminnelig inntekt og personfradrag: Skattesatsen foreslås videreført på 22 prosent for både personer og bedrifter. Personfradraget foreslås samtidig økt fra 114 540 til 120 180 kroner.  
• Formuesskatt: Satsene foreslås uendret, mens bunnfradraget økes fra 1,9 til 1,99 mill. kroner for enslige. Innslagspunktet for trinn 2 videreføres på 21,5 mill. kroner.

 

Forslagene reduserer marginalskatten på lønn fra 47,4 til 47,2 pst. og på næringsinntekt fra 50,6 til 50,4 pst. Samlet skatt for selskap og aksjonær er uendret på 51,5 pst. Dermed øker forskjellen mellom marginalskatten på lønn og næringsinntekt og den samlede skatten for selskap og aksjonær. 

Reduksjonen i trygdeavgiften innebærer at marginalskattesatsen på lønn og arbeidsgodtgjørelse vil bli redusert med 0,2 prosentpoeng. Med uendret nivå for skatt på utbytte vil det for aksjonærer som også arbeider i selskapet fremdeles kunne være gunstig å vurdere uttaket av lønn eller arbeidsgodtgjørelse opp mot utbytte fra selskap.  

Skatter	Gjeldende sats 2026	Forslag 2027	Endring
Skatt på alminnelig inntekt – personer	22 %	22 %	Uendret
Skatt på alminnelig inntekt – bedrifter	22 %	22 %	Uendret
Trygdeavgift – lønnsinntekt	7,6 %	7,4 %	Ned 0,2 prosentpoeng
Trygdeavgift – annen næringsinntekt	10,8 %	10,6 %	Ned 0,2 prosentpoeng
Trygdeavgift – pensjonsinntekt mv.	5,1 %	5,1 %	Uendret
Trinnskatt – trinn 1–5	1,7 / 4,0 / 13,7 / 16,8 / 17,8 %	Samme satser	Satsene er uendret. Innslagspunktene økes med 4 %
Formuesskatt – kommune	0,35 %	0,35 %	Uendret sats
Formuesskatt – stat, trinn 1	0,65 %	0,65 %	Uendret skattesats. Innslagspunkt økt til NOK 1,99m for enslige.
Formuesskatt – stat, trinn 2	0,75 %	0,75 %	Uendret skattesats og innslagspunkt.

 

2. ENDRING I REGLENE OM REALISASJON AV BOLIG OG FRITIDSBOLIG MOTTATT SOM ARV ELLER GAVE

Det foreslås en forenkling av reglene som gjelder ved realisasjon av bolig eller fritidsbolig som er ervervet ved arv eller gave. Endringen er foreslått å ha virkning fra og med inntektsåret 2027. 

I korte trekk går endringen ut på at det ved et salg innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet ikke vil være verken skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap. Forslaget gjelder bare når arvelater eller giver selv kunne ha solgt boligen eller fritidsboligen skattefritt.  

Hensikten er å gjøre det enklere både for skattyter og skatteetat ved at det ikke lenger vil være behov for å fastsette inngangsverdien/markedsverdien på eiendommen i disse tilfellene. Vi gjør oppmerksom på at ved realisasjon utenom ettårsfristen, vil regelen i skatteloven § 9-7 (5) første punktum fortsatt gjelde. I slike tilfeller skal inngangsverdien fortsatt settes til «antatt salgsverdi på ervervstidspunktet». Med mindre en er sikker på at et salg vil skje innen ett år, kan det derfor (fortsatt) være fornuftig å innhente dokumentasjon på eiendommens verdi på ervervstidspunktet (arv/gavetidspunktet).  

3. FORESLÅTTE INNSTRAMMINGER I SKATTEFUNNORDNINGEN

Finansdepartementet sendte 30. april 2026 forslag om endringer i Skattefunn på høring. I tråd med forslagene i høringsnotatet, foreslår regjeringen nå flere endringer i Skattefunn for å motvirke misbruk. 

Den såkalte garantifristen for behandling av søknader mottatt før 1. september foreslås opphevet. For prosjekter som godkjennes etter regelendringen, skal bare kostnader pådratt fra godkjenningstidspunktet gi Skattefunn-fradrag, også dersom godkjenningen gis etter klage. Fradragsrammen på 25 millioner kroner skal dessuten avkortes forholdsmessig når prosjektet ikke løper gjennom et helt inntektsår. For konsern foreslås en felles ramme på 25 millioner kroner, i stedet for en ramme per selskap. Prosjekter godkjent før 1. januar 2027 skal etter de foreslåtte overgangsreglene fortsatt kunne følge dagens regler.  

I dagens ordning er det ikke fradragsrett for kostnader til kjøp av FoU-tjenester fra foretak hjemmehørende utenfor EØS i land Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Denne geografiske begrensningen foreslås utvidet til å gjelde alle Skattefunn-kostnader. Regjeringen foreslår også utvidet hjemmel for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene. I en egen forskriftsprosess vil departementet blant annet følge opp forslag om styregodkjent finansieringsplan i søknaden og utvidet dokumentasjon av kostnader til nærstående. Lovendringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2027.  

4. UTVIDELSE AV AKSJESPAREKONTOORDNINGEN

Aksjesparekonto åpner for at privatpersoner kan investere i verdipapirer uten løpende beskatning på samme måte som personer som investerer gjennom eget holdingselskap. Gevinst og utbytte på aksjer som er på aksjesparekonto kan reinvesteres uten skattlegging. 

I dag omfatter aksjesparekonto børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende innenfor EØS samt aksjefond med minst 80 % aksjeandel registrert i EØS. Aksjene mv må være notert på børs eller annet regulert marked.  

Det foreslås at ordningen med aksjesparekonto utvides, og at aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet, kan eies gjennom aksjesparekonto. Eksempel på slik multilateral handelsfasilitet, er Euronext Growth. 

Det foreslås at endringene skal få virkning fra inntektsåret 2027.  

5. ENDRINGER I SUPPLERINGSSKATTEREGLENE

Suppleringsskatteloven inneholder regler om global minimumsskatt for store konsern, med en minimumssats på 15 prosent. Reglene er omfattende og svært komplekse. For å unngå unødige administrative byrder der risikoen for underbeskatning anses lav, er det innført såkalte Safe Harbour-regler. Dette er forenklingsregler som på bestemte vilkår lar konsernet velge at suppleringsskatt, eller en del av den, settes til null. 

Regjeringen foreslår å samle reglene om Safe Harbour i et nytt kapittel 8 i suppleringsskatteloven. Forslaget gir hver ordning en egen hjemmel for nærmere forskriftsregler. Det omfatter både ordninger som allerede er regulert i forskrift, og fire nye ordninger fra samarbeidsorganet Inclusive Framework sin veileder fra januar 2026. De detaljerte vilkårene er i hovedsak foreslått regulert i forskrift.  

De fire nye Safe Harbour-ordningene er i korte trekk:  

1. Forenklet effektiv skattesats åpner for en forenklet test av om virksomheten i en konkret jurisdiksjon er underbeskattet.  Dersom beregningen gir et forenklet underskudd eller en forenklet effektiv skattesats på minst 15 pst., skal suppleringsskatten settes til null. 

2. Substansbaserte skatteinsentiver innebærer en form for skattefordel og bruk av dem vil kunne medføre lav effektiv beskatning, og dermed gi grunnlag for suppleringsskatt. For å motvirke dette tar den substansbaserte skatteinsentivordningen sikte på å redusere suppleringsskatt så langt den skyldes kvalifiserte kostnads- eller produksjonsbaserte skatteinsentiver. 

3. Sidestilt regelverk går ut på å skjerme konsern som er omfattet av et annet kvalifisert regelverk om global minimumsskatt fra suppleringsskatt. Ordningen kan sette suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen til null for konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon med et kvalifisert regelverk. Ordningen har ingen innvirkning på kvalifisert nasjonal suppleringsskatt. 

4. Øverste morselskap gjelder for konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon som har et kvalifiserende nasjonalt skattesystem. I motsetning til det som gjelder for kvalifisert sidestilt regelverk Safe Harbour, stilles det ikke noe krav om at jurisdiksjonen må ha et kvalifiserende globalt skattesystem. Ordningen gjelder bare konsernenheter i samme jurisdiksjon som morselskapet og skjermer kun mot skattefordelingsregelen, ikke mot de øvrige formene for suppleringsskatt. Eventuell underbeskattet inntekt i det øverste morselskapets jurisdiksjon kan dermed fremdeles gi grunnlag for nasjonal suppleringsskatt eller suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen. 

Endringene i suppleringsskatteloven foreslås i hovedsak å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Det foreslås at opphevelsen av eksisterende forskriftshjemmel for Safe Harbour bestemmelser i suppleringskatteloven § 5-7, skjer 4. januar 2027.  

6. SÆRSKATTEREGLER - GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK

Fra og med 2023 ble det innført grunnrenteskatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø fra ordinære matfisktillatelser. Grunnrenteskatten omfatter ikke fisk på tillatelser til særlige formål.  

Siden 2021 har det vært avgift på oppdrettsfisk. Avgiften ilegges per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret fra akvakultur i sjø. Avgiften gjelder for både ordinære matfisktillatelser og akvakulturtillatelser til særlige formål. Avgift på oppdrettsfisk (tidligere het denne avgiften produksjonsavgift) kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt. Med dagens regelverk går fradragsretten lenger enn grunnrenteskatteplikten ved at avgift på tillatelser til særlige formål som ikke er grunnrente skattepliktige, likevel kan trekkes fra i grunnrenteskatten. Dette foreslås nå endret slik at fradragsretten i grunnrenteskatten skal avgrenses til å gjelde for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten.  

Endringen foreslås gitt virkning fra 1. januar 2027. 

7. MERVERDIAVGIFT

På avgiftsrettens område er det foreslått flere endringer. Vi vil trekke frem følgende:  

Satser 

For 2027 foreslås den alminnelige satsen og de reduserte satsene videreført.  

Utfasing av elbilfritaket 

Regjeringen foreslår å fase ut merverdiavgiftsfritaket for elbiler i to trinn: Beløpsgrensen reduseres fra 300 000 til 150 000 kroner i 2027, med foreslått virkning fra 1. januar 2027. Fritaket foreslås avviklet fra 2028.  

Foreslått ikrafttredelsesdato for første trinn er 1. januar 2027. 

Utvidet fritak for postforsendelser ut av Norge 

Departementet foreslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for transport av postsendinger ut av Norge. I dag er det kun masseforsendelser av brev ut av Norge som er omfattet av fritaket. Enkeltforsendelser faller utenfor fritaket. 

Fritaket foreslås utvidet slik at enkeltforsendelser er omfattet der det ved kjøp av transporttjenesten dokumenteres at de skal til en angitt mottaker utenfor Norge. Enkeltforsendelser hvor det er ikke er dokumentert at mottaker er utenfor Norge vil fortsatt være avgiftspliktige.  

Foreslått ikrafttredelsesdato: 1. januar 2027. 

Utvidet frist for merverdiavgiftskompensasjon 

Finansdepartementet foreslår å utvide fristen for å levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon til tre år etter utløpet av skattleggingsperioden, med adgang til å egenrette tidligere kompensasjonsoppgaver innen samme frist. Når fristen er utløpt kan den kompenasjonsberettigede anmode skattemyndighetene om endring. Forslaget omfatter også endringer i reglene om forfall og renter. 

Foreslått ikrafttredelsesdato er 1. januar 2027 

8. OMTALESAKER

I budsjettforslaget er det også omtale av enkelte saker der det ikke fremmes konkrete lovforslag. Vi synes følgende saker er mest interessante:  

Skattemessig innbetalt kapital 

Det følger direkte av skatteloven at kapital som er innbetalt på den enkelte aksje, kan tilbakebetales til aksjonær uten at det utløser utbytteskatt eller annen beskatning på aksjonærens hånd. Dog skal inngangsverdien på aksjen reduseres med det tilbakebetalte beløp, noe som kan medføre høyere gevinst ved fremtidig realisasjon av aksjen.  

Begrunnelsen for at tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapitalposisjonen ikke er skattepliktig, er at dette er en tilbakeføring av den kapitalen som tidligere er skutt inn i selskapet av aksjonærene, enten av dagens eller av tidligere aksjonærer i selskapet. Finansdepartementet har foreslått å endre reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital. Begrunnelsen for dette er dels at det er administrativt utfordrende å ha oversikt over skatteposisjonen på den enkelte aksje, og dels at reglene har gitt rom for uønskede tilpasninger. Scheel- utvalget (2014), Skatteutvalget (2022) og Skattekommisjonen (2026) har kommentert at reglene er komplekse og støtet at reglene bør endres uten å komme med konkrete forslag til endringer.  

Departementet sendte i oktober 2025 ut et høringsnotat med to alternative løsninger: 

(i) Tidligere innbetalt kapital på aksjen kan tilbakebetales skattefritt (som etter dagens regler), men bare inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen. 

(ii) Kapital kan tilbakebetales skattefritt inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på den. 

Departementet har mottatt høringsinnspill, og uttaler at høringen viser bred støtte for å endre dagens regler, men at det er ulik oppfatning blant høringsinstansene om hvilket løsningsforslag som er best.  

Departementet vurderer fortsatt forslag til endringer, men trenger mer tid. Det foreslås derfor ikke endringer i reglene fra 1. januar 2027, slik det fremkom av høringsnotatet. Departementet finner grunn til å nevne at den skattemessige omgåelsesreglen kan anvendes ved skattemotiverte tilpasninger.   

Grunnrenteskatt på havbruk – prisrådet for havbruk 

Fra og med 2023 ble det innført grunnrenteskatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Normpriser for salgsinntekter er hovedregelen i grunnrenteskattene. Det følger av loven at ved beregning av grunnrenteskatten på havbruk skal prisen settes til markedsverdien på merdkanten. Utfordring med reglene er at salg til uavhengige parter normalt skjer på et senere tidspunkt i verdikjeden, tidligst etter at fisken er slaktet, veid og kvalitetsvurdert. Det er derfor vanskelig å sette en verdi ved merdkanten.  

Fra 1. juli 2024 ble det satt ned et prisråd som skulle sette normpriser ved merdkanten. Normprisen skulle være bindende for grunnrenteskattepliktige og for skattemyndighetene. Havbruksnæringen har vært kritisk til normpris-reguleringen. Stortinget ba i juni 2026 regjeringen om å legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk, med virkning fra og med inntektsåret 2027.  

Regjeringen mener det er nødvendig at Prisrådet videreføres for 2027, og tar sikte på å sende et forslag på høring våren 2027, slik at et forslag kan legges frem i statsbudsjettet for 2028.  

Ingen endringer i dokumentavgiften 

Dokumentavgift ved overføring av hjemmel til fast eiendom er som hovedregel 2,5 prosent av salgssummen. For nyoppførte bygg og nybygg under arbeid beregnes avgiften derimot bare av tomteverdien.  

Skattekommisjonen påpekte i 2026 at denne særregelen kan favorisere riving og nybygging, og ba departementet utrede hvordan skjevheten kan rettes opp. Ekspertutvalget for sirkulærøkonomi anbefalte i 2025 at særregelen for nybygg ble opphevet.  

Departementet har vurdert både avvikling av særregelen for nybygg og utvidelse av særregelen til å omfatte rehabiliterte bygg. Departement mener imidlertid at det er usikkert hvor mye avgiftsreglene faktisk påvirker valget mellom rehabilitering og riving. Å oppheve særregelen kan gi insentiv til å bygge selv fremfor å kjøpe et ferdig nybygg; å utvide den kan stimulere til rehabilitering som ellers ikke ville vært nødvendig. Begge alternativer kan dermed skape nye vridninger. 

Departementet legger også vekt på at reglene skal være enkelt å administrere. Regler som innebærer utøvelse av skjønn kan etter departements oppfatning øke risikoen for tilpasninger og forskjellsbehandling, og kreve mer ressurser hos både Kartverket og Skatteetaten.  

Til tross for innspillene som har kommet, foreslår departementet å videreføre dagens regler for dokumentavgift.   

Etablering av nytt aksjeeierregister 

Helt til slutt nevner vi at Regjeringen foreslår å etablere et nytt aksjeeierregister som skal oppdateres løpende og modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning. Det framgår av pressmelding fra departementet at det i 2027 foreslås en bevilgning på NOK 100 millioner til å starte et prosjekt der Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i fellesskap skal utvikle et aksjeeierregister i Brønnøysundregistrene som oppdateres forløpende og automatisk med informasjon fra selskapenes digitale aksjeeierbøker. 

Siktemålet med automatisk oppdatert aksjeeierregister er å bekjempe økonomisk kriminalitet. Samtidig automatisk oppdatert aksjeeierregister kunne erstatte den årlige aksjonærregisteroppgaven.