Hjemmekontor i utlandet?

Problemstillingen er ikke upraktisk. Et norsk selskap kan ha en ansatt som ønsker å jobbe fra utlandet. Dette kan være av personlige grunner eller at selskapet ønsker å ansette vedkommende under forutsetning at den ansatte skal jobbe fra sin private bolig i utlandet. Dette kan for eksempel være for å redusere selskapets kostnader.

Spørsmålet er om den ansattes hjemmekontor utløser skatteplikt for selskapet til arbeidsstaten. Skatteplikten avhenger av om det er hjemmel for skattlegging i den andre staten og det i tillegg foreligger et såkalt fast driftssted etter skatteavtalen. Fast driftssted omtales også som permanent establishment (PE).

Dersom det norske selskapet skulle bli skattepliktig til den andre staten, innebærer ikke det nødvendigvis at det blir mer total skatt. Norge har inngått en rekke skatteavtaler som skal motvirke dobbeltbeskatning. Dersom det norske selskapet blir skattepliktig til en annen stat, er utgangspunktet at Norge skal gi fradrag i den norske skatten for selskapets skatt til den andre staten. Dette omtales som kreditfradrag. Dette må sjekkes i hvert enkelt tilfelle fordi skatteavtalene kan ha ulike regler, men hovedregelen er kreditfradrag.

De norske skatteavtalene bygger på OECDs mønsteravtale. OECD har nylig gitt utfyllende kommentarer til spørsmålet om når arbeid fra et hjemmekontor kan defineres som et PE. Kommentarene vil bli tatt inn i en fullstendig oppdatert kommentarutgave til mønsteravtalen som er planlagt utgitt i 2026.

Kommentarene er omfattende for så vidt gjelder når et hjemmekontor kan defineres som et PE. Hovedspørsmålet er om hjemmet i realiteten fungerer som et forretningssted for selskapet, og ikke bare som en privat arbeidsplass valgt av den ansatte.

I de oppdaterte kommentarene vises det særlig til en tidsmessig avgrensning og en kommersiell side. Det spesielle med et hjemmekontor, er selvsagt at det private hjem ikke er offentlig tilgjengelig for alle. Det er den enkelte privatpersonen og ikke selskapet som har kontroll på hjemmekontoret. Som følge av dette kan det være vanskelig å fastslå om aktivitetene som utføres fra hjemmekontoret er tilstrekkelig til å utgjøre et PE.

For at hjemmekontoret skal utgjøre et PE, må det være et forretningssted for foretaket. I kommentarene gis det en veiledning på 50 %. Hvis personen arbeider fra hjemmet i mindre enn 50 % av sin samlede arbeidstid i løpet av en 12 måneders periode som begynner eller slutter i det aktuelle regnskapsåret vil det normalt ikke foreligge et PE. Hvis personen overstiger grensen, er det ikke nødvendigvis et PE. Et sentralt tilleggsmoment er om det foreligger en forretningsmessig grunn til at aktivitetene utføres av denne personen i arbeidsstaten. Hvis personen skal ha regelmessig kontakt med kunder, leverandører osv kan dette tilsi at det foreligger et PE. I kommentarene er det også angitt at et foretak som tillater arbeid fra hjemmet utelukkende for å spare kostnader ikke nødvendigvis har et PE gjennom hjemmekontoret.

De nye retningslinjene fra OECD er nyttige for norske selskaper fordi kommentarene er relevante retningslinjer i norsk rett. I praksis ser vi at det brukes mye tid på å få PE spørsmålet avklart og kommentarene er avklarende. Som følge av kreditfradraget vil ikke et PE nødvendigvis føre til økte kostnader. Det er sanksjonene i den andre staten for manglende innberetning som kan svi mest.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.