Hvordan unngå konkurs?

Hva er kriteriene for åpning av konkurs?
Det er to forhold som er sentrale ved en konkurs – dårlig likviditet og såkalt insuffisiens. De fleste konkurser skyldes illikviditet, dvs. at virksomheten er kommet i en likviditetsskvis og klarer ikke betale regningene etter hvert som disse forfaller.

Insuffisiens oppstår når gjelden i virksomheten overstiger verdiene og dette ikke er en midlertidig situasjon. Insuffisiens vil være et tema for mange nå når årsregnskapet for 2020 skal utarbeides. Konkurs skal åpnes når virksomheten er både illikvid og insuffisient, jf. kkl. § 61. Det er selskapets styre som skal ta denne vurdering og som kan beslutte at virksomheten skal begjære oppbud, dvs. slå seg selv konkurs, jf. aksjeloven § 6-18. Av den grunn er også styrets oppfølging og kontroll av særlig likviditeten veldig viktig – ikke bare å for å vurdere om selskapet skal kunne drive videre, men også for å unngå at styremedlemmene skal pådra seg et personlig ansvar.

Forhold det er viktig å ha fokus på
I det følgende vil vi omtale sentrale forhold det er viktig å ha fokus på for å unngå konkurs. Flere av forholdene er opplagte, men det kan kanskje likevel være fordelaktig å få en påminnelse:

1. Det viktigste nå er å ha kontroll med likviditeten – i den grad dette er mulig. Koronakrisen kan fortsatt bli en lang og «seig» kamp og det å ha likviditet kan være avgjørende for muligheten til å drive videre.

2. Sett opp et likviditetsbudsjett basert på forventede inntekter og kjente kostnader. Likviditetsbudsjettet skal justeres løpende etter hvert som situasjonen utvikler seg til det positive eller negative.

3. Vær proaktiv overfor bank, leverandører og andre kreditorer. Alle er i samme «båt» nå og de aller fleste har forståelse for behov for og søknad om betalingsutsettelser, ønske om redusert leie/faktura osv. Se gjerne: Koronavirus - håndtering av likviditet 

4. Søk alle kjente støtteordninger/pakker fra regjeringen, herunder kriselån. Det er en grunn til å myndighetene tilbyr krisepakker nå – det er å forhindre konkurser og redde arbeidsplasser.

5. Om du er usikker på hvilke ordninger som gjelder din bedrift, så ta kontakt med revisor, bank, næringsforeninger og andre for å få vite mer om dine rettigheter. Vi ser heller ikke bort i fra at kriselån kan bli ettergitt eller få gunstige vilkår for tilbakebetaling.

6. Søk eventuelt om utsatt frist for innbetaling av merverdiavgift og/eller arbeidsgiveravgift. Dette må vurderes opp mot sannsynligheten for at en vil kunne betale gjelden til det offentlige senere. NB! Skattetrekk MÅ uansett betales i tide. Det er straffansvar forbundet med unnlatt betaling og strafferettslig anses manglende avsetning og/eller betaling av skattetrekk som underslag.

7. Ha fokus på løpende fakturering og oppfølging av forfalte fakturaer. Be om forskudd eller delfakturering. 

8. Oppfordre arbeidstagere som har begrenset kapasitet på hjemmekontor på grunn av stengte skoler eller barnehager eller andre forhold, til å ta omsorgspenger i inntil 20 dager.

9. Permitter arbeidstagere som det ikke er arbeidsoppgaver til. Husk å permittere i tide! Permittering må vurderes mot oppsigelse. Mer om permittering her

10. Vurder å kutte kostnadstunge goder som ikke er individuelt avtalt med den enkelte arbeidstager. Enkelte har f.eks. sykepengedekning over 6 G iht. personalhåndboken, som det nå kan være kritisk å nedjustere.

11. Bruk tiden til å forberede «oppstart» etter krisen. Vurder ulike scenarioer. Effektiviser/forbedre produksjon/drift, forberede markedstiltak o.l. NB! «Oppstarten» kan bli krevende likviditetsmessig – med ordinære kostnader, men likevel ikke ordinær omsetning. Mange undervurderer dette og glemmer at returen til «normal drift" kan ta tid.

12. Som nevnt foran er styrets oppfølging svært viktig. Styret må holde hyppige møter – helst ukentlig/annenhver uke når det er kritisk og uansett månedlig. Skriv protokoller hvor viktige beslutninger begrunnes og den dokumentasjon styret baserer sin beslutning på vedlegges styreprotokollen. Om kreditorer eller andre mot formodning skulle ønske å fremme krav mot styremedlemmer, kommer en slik sak ofte ikke opp før et par år etter at styrets beslutninger er tatt. Om en slik situasjon skulle oppstå er det derfor veldig viktig å kunne dokumentere hvilket grunnlag styrets beslutninger er basert på.

Selskapets styre har det formelle ansvar for at forannevnte forhold blir fulgt opp. Dette kan dessverre ikke gjentas ofte nok, da det viser seg at mange ikke er klar over eller tenker på det ansvar de har påtatt seg ved å bli innvalgt som styremedlem i en virksomhet. Les gjerne her: De vanligste styretabbene

Det er derfor viktig å søke kompetent bistand i tide – enten dette gjelder egen revisor, egen advokat eller andre. Vi i Advokatfirmaet Ræder bistår løpende mange virksomheter i slike forhold, derunder også i dialog med kreditorer og myndigheter. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål!

Les også: Nye regler om om rekonstruksjon

Denne artikkelen står også på trykk i bransjemagasinet Hotel/Restaurant/Reiseliv nr. 1/2021.