Revidert nasjonalbudsjett

«Monsterskatten»

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring – den såkalte «monsterskatten». Revidert nasjonalbudsjett inneholder intet nytt om forslaget, men Regjeringen opplyser at departementet arbeider videre med justeringer av høringsforslaget. Som kjent var svært mange kritiske til de foreslåtte endringene.

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % for inntekter over kr 850 000 avvikles fra 1. januar 2025.

Endringer i utflyttingsskatt for verdipapirfond som skyldes fusjon over landegrensene

Verdipapirfond er etter skatteloven fritatt for gevinst på aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS. Verdipapirfond er altså fritatt for gevinstskatt på aksjer utover det som følger av fritaksmetoden. Skattefritaket for gevinst ved realisasjon av aksjer i selskap utenfor EØS gjelder imidlertid ikke dersom verdipapirfondet flytter fra Norge. I slike tilfeller vil det bare være fritak for utflyttingsskatt for de aksjene som omfattes av fritaksmetoden, det vil si aksjer i selskap innenfor EØS og porteføljeinvesteringer i land utenfor EØS.

Det følger av skatteloven at verdipapirfond kan inngå i en skattefri fusjon over landegrensene. Dersom fusjonen medfører at fondet flytter fra Norge, kan det utløse gevinstskatt etter skatteloven § 9-14 fjerde ledd for aksjer fondet eier utenfor EØS. Det vil si at en ellers skattefri fusjon vil kunne bli delvis skattepliktig på grunn av verdipapirfondet anses utflyttet i og med fusjonen.

Regjeringen foreslår at skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b endres, slik at verdipapirfond ikke blir skattepliktig for realisasjon av aksjer utenfor EØS ved utflytting av verdipapirfondet når slik utflytting skyldes at verdipapirfondet inngår i en skattefri fusjon etter skatteloven.  

Merverdiavgift og særavgifter

Regjeringen foreslår å endre reglene om tilbakeføring av fradragsført mva på personkjøretøy anskaffet til bruk som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet.

For personkjøretøy er det gjort unntak fra den generelle retten til fradrag for inngående mva, fordi personkjøretøy er i stor grad egnet for privat bruk. Fradragsretten gjelder likevel for personkjøretøy som anskaffes til bruk som salgsvare, utleiekjøretøy og i persontransportvirksomhet. Salg av brukt kjøretøy som tidligere har vært registrert er fritatt fra mva, men det må betales omregistreringsavgift. De nevnte reglene innebærer at mva på kjøp av ny bil kan fradragsføres uten at videresalg av bilen utløser mva. For å motvirke slik tilpasning, er det innført regler om bindingstid og tilbakeføring av fradragsført mva.

Etter dagens regler er bindingstiden fire år fra registreringstidspunktet og tilbakeføringsbeløpet beregnes sjablonmessig. Lovforslaget innebærer en utvidelse av bindingstiden til åtte år. Videre at tilbakeføringsbeløpet beregnes basert på forholdet mellom kjøretøyets faktiske verdi ved omdisponeringen og kjøretøyets faktiske verdi ved fradragsføringen.

Endringene foreslås inntatt i mval. § 9-6 med ikrafttredelse fra 1. juli 2024. Det foreslås overgangsregler som innebærer at kjøretøy levert før 1. juli 2024 kan behandles etter de nåværende reglene. Det gjelder også dersom kjøretøyene først blir registrert etter 1. juli 2024. Någjeldende regler kan også benyttes for kjøretøy som leveres etter 1. juli 2024 dersom det ble inngått bindende kjøpekontrakt eller leieavtale før 1. juli 2024.     

Teknisk tilpasning til ny AFP i offentlig sektor

Stortinget har tidligere vedtatt en ny ordning for avtalefesta pensjon (AFP) i offentlig sektor. Ordningen er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor. Det foreslås tekniske tilpasninger i skatteloven, slik at skattereglene får samme innretting som i privat sektor.

Endringene innebærer blant annet at ny AFP blir et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden. Dagens AFP i offentlig sektor utgjør en selvstendig ytelse i alderen 62–66 år, før en går over til alderspensjon fra folketrygda (og tjenestepensjon) ved 67 år. Omleggingen innebærer videre at ny AFP kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres, mens dagens AFP reduseres mot arbeidsinntekt når inntekten overstiger et toleransebeløp.

De nye reglene skal gjelde fra og med 1963-kullet, som kan ta ut pensjon fra 2025 når de fyller 62 år. Dette krever tekniske tilpasninger i skattereglene for offentlig AFP fra 2025, slik at innrettingen av skattereglene blir den same som for privat AFP fra og med 1963-kullet. Departementet mener det er formålstjenlig å vedta endringene i revidert budsjett, slik at reglene er på plass i god tid før krav om å motta pensjon fra januar 2025 må legges frem.

Rent skatteteknisk skjer endringene ved at størrelsen på det særskilte pensjonsskattefradraget framover må graderes ut fra uttaksgraden for alderspensjonen fra folketrygden. Det samme gjelder innslagspunktet for nedtrapping av fradraget.

Justering av produktavgift i fiskerinæringen

Fiskere betaler trygdeavgift på 7,8 pst., som er lavere enn trygdeavgift på næringsinntekt for øvrig. Produktavgiften i fiskerinæringa skal dekke mellomlegget mellom 7,8 pst. og 11,0 pst. i trygdeavgifta på næringsinntekt i tillegg til å dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntalsførte fiskere og utgifter til stønad til arbeidsledighet i næringen. I statsbudsjettet for 2024 ble det vedtatt å sette produktavgiften til 1,9 pst. for 2024.

Nærings- og fiskeridepartementet har innhentet reviderte prognoser på førstehåndsverdien av fisket i 2024 mv. og foreslår at satsen for produktavgiften for andre halvår 2024 settes til 2,0 pst.

Minstefradrag i kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven skattlegges på samme måte som lønnsinntekt. Det gis minstefradrag i kvalifiseringsstønad etter satsen som gjelder for lønn (46 %), men dette fremgår ikke av skatteloven § 6-32 om beregning av minstefradraget. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsen slik at det fremgår at minstefradrag for kvalifiseringsstønad skal beregnes etter samme sats som lønnsinntekt.

Vindkraftanlegg

For vindkraftanlegg som eies av selskap med deltakerfastsetting fastsettes skatten etter nettometoden. Metoden innebærer at grunnrenteinntekten først fastsettes for vindkraftanlegget og deretter fordeles på deltakerne. Nettometoden benyttes også som hovedregel i grunnrenteskatten for vannkraft. For vannkraft gjelder det imidlertid et unntak som innebærer at skatten skal fastsettes etter bruttometoden i de tilfeller deltakerne «selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis». Departementet foreslår å innføre et tilsvarende unntak for vindkraftanlegg.

Overgangsregel til skatteloven § 11-7 andre ledd

Med virkning fra 2023 ble skatteloven § 11-7 andre ledd endret slik at skattemessig verdi på fusjonsfordringer som etableres i forbindelse med gjennomføring av konsernfusjon eller -fisjon skal settes til fordringens pålydende. Lovendringen innebærer at det ikke vil være latente tap/gevinst knyttet til fusjonsfordringene. Det er innført en overgangsregel som innebærer at selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon knyttet til fusjonsfordring kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.

Revisorforeningen har påpekt at regelendringen skaper utfordringer i de tilfeller der det er gjennomført en konsernfusjon eller -fisjon med etterfølgende salg av datterselskap før lovendringen ble vedtatt. I slike tilfeller kan latent skatt/gevinst knyttet til fordringen ha blitt inkludert i kjøpesumsberegningen ved salg av aksjene i datterselskapet. I og med at lovendringen har virkning fra 2023 vil det imidlertid ikke være noen midlertidige forskjeller knyttet til fordringen.

Formålet med overgangsregelen var å gi alle selskaper som er omfattet av lovendringen valgfrihet til å videreføre midlertidige forskjeller knyttet til fusjonsfordringer eller å utligne forskjellen uten beskatning.

Finansdepartementet foreslår derfor å endre overgangsreglene og presisere at valgfriheten gjelder for selskap som har en latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd og for selskap som før vedtakelsen av lovendringen i 2023 har vært part i en konsernfusjon eller -fisjon og som ville hatt en latent skatteposisjon etter den tidligere bestemmelsen i skatteloven § 11-7 annet ledd.

Suppleringsskatteloven

Suppleringsskatteloven ble vedtatt den 12. januar 2024, og den 26. mars ble en omfattende forskrift til loven vedtatt. Innføringen av suppleringsskatt er et ledd i det internasjonale arbeidet med å hindre overskuddsflytting mellom land og uthuling av nasjonale skattegrunnlag. Loven og forskriften gjennomfører en global minimumsbeskatning – den såkalte «pilar 2» - i norsk rett. Formålet er å sikre at store konsern betaler minst 15 prosent skatt av inntekten. Suppleringsskatten utløses etter hovedregelen i suppleringsskatteloven når den effektive skattesatsen er lavere enn minimumskatten på 15 prosent.

Regjeringen foreslår kun mindre språklige endringer i suppleringsskatteloven. Endringene skal bidra til en mer konsistent språkbruk slik at reglene blir tolket og praktisert på samme måte i alle land.

Andre forhold

Regjeringen varsler at den vil vurdere endringer i utbytteskatten. Endringene gjelder nivået på skjermingsrenten og satsen for inntektsføring etter «treprosentregelen» i fritaksmetoden.

På en rekke områder er det ikke planlagt endringer:

• Torvik-utvalget pekte i NOU 2022: 20 på at det er behov for å se på endringer av regelverket om tilbakebetaling av innbetalt kapital. Regjeringen kommenterer ikke dette nærmere.
• Regjeringen legger ikke opp til å innføre en ny arveskatt.
• Regjeringen vil heller ikke gjøre større endringer i grunnrenteskattene. Den har etter en helhetsvurdering kommet til at den ikke vil skattlegge ressursrenten i fiskeriene særskilt.
• Til tross for en jevn strøm av personer som flytter ut fra Norge på grunn av skattetrykket, vil Regjeringen bevare formuesskatten slik den er, under henvisning til behovet for effektiv skattlegging av personer med store nettoformuer, såkalte «High-Net-Worth-Individuals».
• Regjeringen vil ikke følge opp de omfattende endringene som Skatteutvalget foreslo i sin innstilling NOU 2022:20.