Nye regler om eierskapskontroll

Registreringsplikt og unntak

Den nye loven har sin bakgrunn i felleseuropeiske regler, og gjelder direkte for juridiske personer, enheter og sammenslutninger, forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer, som driver virksomhet i Norge. De juridiske personene m.fl. omtales i loven som registreringspliktige, og skal etter loven innhente informasjon om- og identifisere hvilke fysiske personer som faktisk eier selskaper og andre juridiske personer.  

Det er gjort enkelte unntak fra loven, blant annet er dødsbo, konkursbo, foreninger og stiftelser som ikke driver næring, samt stat, fylkeskommune og kommuner m.fl. ikke å anse som registreringspliktige. Unntaket innebærer at disse ikke har plikt til å innhente informasjon eller registrere opplysninger i registeret.

Selskaper som har eierandeler på børs eller andre regulerte markeder har heller ikke like omfattende registreringsplikt, men kan i stedet registrere opplysninger om navn, hjemland og internettadressen til det regulerte markedet eller handelsplassen, der informasjon om eierforhold er tilgjengelig.

Hvem er reelle rettighetshavere

En reell rettighetshaver er en fysisk person som eier eller kontrollerer en juridisk person, for eksempel et selskap, en sammenslutning eller en trust. Reglene gjelder også for det tilfellet at eierskapet er gjort gjennom en selskapsstruktur.

Fysiske personer vil være rettighetshavere som oppfyller et av flere kriterier:

• Direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelene i den registreringspliktige.
• Direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i den registreringspliktige, i tilfeller der fordelingen av stemmerettigheter avviker fra eierandelene.
• Direkte eller indirekte kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av den juridiske personens eller sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende.
• På annen måte utøver kontroll over den registreringspliktige.

Stiftelser og andre enheter som ikke har eiere skal istedenfor innhente og oppbevare opplysninger om andre aktuelle fysiske personer, herunder styremedlemmer, daglig leder, oppretter, forvalter mv.

Hva registreringsplikten innebærer

En registreringspliktig skal innhente informasjon om en reell rettighetshavers navn, f. nr/d.nr, bostedsland og statsborgerskap. Dersom det ikke er mulig å finne fødselsnummer, skal fødselsdato innhentes. Plikten omfatter også å oppdatere informasjon om reelle rettighetshaver når det skjer endringer.

Det skal innføres et nytt register i Brønnøysund, hvor virksomheter blir pålagt å registrere opplysninger. Det vil komme nærmere regler for hvordan registreringen skal gjennomføres, når den tekniske løsningen kommer på plass. Registreringen av opplysningene skal skje etter 14 dager.

Opplysningene om reelle rettighetshavere skal kunne dokumenteres, og det skal også begrunnes og kunne dokumenteres dersom man mener det finnes reelle rettighetshavere, men ikke kan identifisere disse.

Etter forskriften kan registreringspliktige pålegge både fysiske og juridiske personer å opplyse om informasjon som er relevant for å identifisere reelle rettighetshavere, men det legges opp til at registreringspliktige kan hente informasjon fra stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjebøker, avtaler som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter og lignende kilder.

Lagring og innsyn

Den registreringspliktige skal informere reelle rettighetshavere om at opplysninger vil bli registrert. Informasjonen og vurderingen om den reelle rettighetshaveren skal lagres i ti år etter at personen sluttet å være reell rettighetshaver.

Opplysningene skal lagres i fem år etter at den registreringspliktige oppløses, avvikles eller opphører på annen måte.

Loven legger opp til at alle skal ha tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere, med unntak av fødselsnummer og d-nummer. I helt spesielle tilfeller skal det også være mulig å gi unntak fra innsyn. Enkelte offentlige myndigheter, herunder politi- og påtalemyndigheten, skattemyndighetene m.fl. har etter forskriften krav på innsyn også i fødselsnummer og d-nummer.

Konsekvenser av manglende etterlevelse

Manglende etterlevelse, f.eks. manglende innhenting, oppbevaring og registrering, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Det kan ilegges straff overfor den registreringspliktige, men også personer som handler på vegne av registreringspliktig.

Det legges opp til at registerfører kan ilegge tvangsmulkt dersom registreringspliktige ikke følger opp sine plikter overfor registerfører. Registeret skal sette en frist for retting av forholdet.