Skattefritak for stiftelser og organisasjoner som ikke har erverv til formål

Betingelsen for skattefritak er at stiftelsen ikke har «erverv til formål»

Det er bare stiftelser som har ikke har erverv til formål som er skattefrie. Har stiftelsen et ervervsmessig formål, er den skattepliktig. Vurderingen av om en stiftelse ikke har erverv til formål, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av flere momenter bl.a.

• virksomhetens art
• det vedtektsbestemte formål
• vedtektenes bestemmelser om disponering av overskudd og anvendelse av overskudd ved oppløsning
• organisasjonens oppbygging
• den virksomhet som faktisk drives

Sentralt i vurderingen er om stiftelsen tar sikte på å oppnå økonomiske fordeler for seg selv eller andre. I så fall vil den anses å ha erverv til formål og følgelig være skattepliktig. Inngår institusjonen mv. i en konsernstruktur eller en konsernliknende struktur, vil også virksomheten i datterselskapene normalt inngå ved vurderingen av om konsernspissen har erverv til formål. Unntak gjelder der eierinteressene i andre selskaper må anses som passiv kapitalplassering. Har stiftelsen flere formål, er det hovedformålet som er avgjørende.

Dersom stiftelsens inntekter hovedsakelig består av støtte, kontingenter, gaver, innsamlinger og/eller frivillig innsats trekker det i retning av skattefritak. Men det er likevel ikke avgjørende ved vurderingen.  Har enkeltpersoner eller foretak rett til deler av overskuddet, eller rett til å overta eiendelene dersom organisasjonen opphører, trekker det i retning av at stiftelsen har erverv til formål og er skattepliktig.

Om skattefrihet for aksjeselskaper, se artikkelen «Skattefrie aksjeselskaper».

En stiftelse kan være skattepliktig for deler av sin virksomhet

En skattefri stiftelse vil være skattepliktig for inntekter fra fast eiendom og fra økonomisk virksomhet som ikke realiserer/virkeliggjør institusjonens ikke-ervervsmessige formål. Det innebærer at en stiftelse kan ha inntekter som er dels skattefrie og dels skattepliktige. En skattefri stiftelse vil derfor kunne være skattepliktig for inntekter knyttet til utleie av fast eiendom. Det gjelder også om utleien skjer til stiftelsen selv. Om beløpsmessige unntak, se nedenfor.

Inntekter fra virksomhet som realiserer stiftelsens ikke-ervervsmessige formål, er imidlertid skattefrie i sin helhet. Et eksempel kan være en sosial entreprenørs virksomhetsinntekt som er skapt ved arbeidsinntekt fra ansatte på arbeidstreningstiltak. Dersom formålet er å bidra til at f.eks. tidligere rusmisbrukere kommer i arbeid vil inntektene disse skaper gjennom sitt arbeids kunne sies å realisere det ideelle formålet.

Inntekter som finansierer stiftelsens formål, anses derimot som økonomisk virksomhet og er følgelig skattepliktig.

Hva som er økonomisk virksomhet må vurderes konkret. Enkeltstående arrangementer eller oppdrag kan ha så tilfeldig preg at det ikke vil regnes som økonomisk virksomhet. Er aktiviteten vedvarende eller tilbakevendende kan det trekke i retning av at det foreligger skattepliktig økonomisk virksomhet.

Unntak fra skatteplikt for økonomisk virksomhet

Dersom aktiviteten etter en konkret vurdering blir ansett som økonomisk virksomhet og inntekten derfor er skattepliktig, blir inntekten likevel fritatt for skatt dersom samlet brutto omsetning ikke overstiger 140 000 kroner i året for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, og 70 000 kroner for andre skattefrie organisasjoner.  Ved vurderingen av om en institusjon eller organisasjon mv. er allmennyttig eller veldedig, skal det legges vekt på om virksomheten har nytte for allmennheten. Det er av betydning om aktivitetene som utøves er tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker eller kun kommer en sterkt avgrenset gruppe til gode.

Er brutto omsetning fra denne aktiviteten høyere enn de nevnte beløpsgrensene, blir organisasjonen skattepliktig for hele overskuddet fra den økonomiske virksomheten, ikke bare for den delen som overstiger beløpsgrensen på 70 000/140 000 kroner.

I stiftelser som er organisert med flere avdelinger gjelder beløpsgrensen(e) i utgangspunktet for hver avdeling under selvstendig bestyrelse. Det vil si at avdelingen må ha eget styre og føre eget regnskap. Skatteetaten har i praksis ikke akseptert ytterligere oppdeling f.eks. å dele opp en avdeling i underavdelinger og dermed få flere skattefrie grensebeløp.

Formålet kan ikke overprøves

Det er ingen godkjenning av det formål stiftelsen har. Formålet trenger derfor ikke være et allment akseptert "godt" formål for å komme inn under skattefritaket. Også en stiftelse med et kontroversielt formål kan falle inn under bestemmelsen så lenge den ikke har erverv til formål. Dersom stiftelsen ønsker å endre det vedtektsbestemte formålet må dette godkjennes av Stiftelsestilsynet før endringen er gyldig.

Hvis skattefrihet er det heller ikke fradragsrett for kostnader

En skattefri stiftelse har bare fradragsrett for kostnader som knytter seg til den skattepliktige delen av virksomheten. Driver stiftelsen ikke med økonomisk virksomhet, men bare virksomhet knyttet til sitt ikke-ervervsmessige formål, så vil stiftelsen ikke ha fradragsrett for kostnader.

Stiftelser kan være formuesskattepliktig

En skattefri stiftelse skal betale formuesskatt av formuesobjekter som benyttes i den skattepliktige virksomheten. Formue under 10 000 kroner er skattefri. Har stiftelsen ikke skattepliktig virksomhet skal det ikke betales formueskatt.

 

Om merverdiavgiftsplikt for stiftelser, se artikkel «Mva for stiftelser» og «Stiftelser- mva-kompensasjon».