Nye statlige planretningslinjer skal gi kommunene større handlefrihet til å bestemme hvor det skal bygges boliger

Våren 2021 ba Stortinget Regjeringen om å gjennomgå de statlige retningslinjene. Bakgrunnen var et ønske om å legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge, og bidra til en balansert utvikling mellom bygd og by. Stortinget ba regjeringen endre statens planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å sikre at spredtbygde kommuner i folketunge regioner ikke skulle tvinges til å sentralisere bosetting og annen utvikling internt i kommunen. Det var et ønske at kommuner i langt større grad enn i dag selv skal kunne bestemme hvor utviklingen skal skje, og i hvilken grad spredt boligbygging skal tillates. I tillegg var det et viktig poeng at vern av dyrka mark bør gjøres til et overordna mål i alt planleggingsarbeid i Norge.

De nåværende Planretningslinjene har fungert, ved at det nesten utelukkende har blitt planlagt og bygd boliger i sentrumskjerner, tett på kollektivknutepunkt, de siste årene. Dette synspunktet støttes også av Civitas, NIBR v/ OsloMet og Cicero, som på oppdrag fra Departementet har gjennomført en evaluering av de gjeldende planretningslinjene. Deres konklusjon i rapport datert 12. juni 2022, er at dagens retningslinjer ser ut til å fungere godt i større byer, men er ikke tilpasset godt nok for områder med synkende folketall og hvor det er lavt utbyggingspress.

Også i sentrale strøk har imidlertid knutepunkts-politikken blitt møtt med kritikk. En ser en tendens til at det slett ikke er tog-pendlere og familier, men pensjonister og eldre, som flytter inn i de nye sentrumsleilighetene. Mange har derfor ment at selv om retningslinjene fører til flere sentralt beliggende boliger, så reduserer man verken transportbehovet, eller oppnår et vesentlig mer «livlig» sentrum ved å kun akseptere utvikling i knutepunktene. Selv om det er mange fordeler med å bo sentralt, er det nok ofte andre kvaliteter enn antall meter til togstasjonen som er avgjørende når en familie skal velge bolig.

I pressemelding av 20. september skriver Kommunal- og distriksdepartementet at de er i gang med arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om gjennomgang av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. Statsråden har varslet at kommunene vil få økt handlefrihet når det gjelder spørsmålet om hvor i en kommune nye boliger skal oppføres.

Dette taktskiftet i overordnede føringer vil få stor betydning for fylkeskommunenes og kommunenes rammer for arealplanlegging fremover. Nye statlige planretningslinjer vil legges til grunn for både regionale arealplaner, kommuneplaner og reguleringsplaner. Når planretningslinjene er revidert vil vi sannsynligvis se en endring i hvilke områder av kommunene det bli planlagt for vekst i. Det vil nok fortsatt planlegges for mye sentrumsnære leiligheter, men vi vil nok i tillegg se en økt utvikling av mindre lokalsamfunn. En bør også se en endring i hvilke innsigelser overordnede myndigheter vil fremme til kommunens planer, som følge av endrede retningslinjer.

Det blir spennende å følge det videre arbeidet.