TEK17 må forenkles hvis vi mener alvor med boligbyggingen
Boligkrisen i Norge handler ikke bare om rente, tomtepriser og treg saksbehandling. Den handler også om et teknisk regelverk som over tid har blitt så omfattende, detaljert, komplisert og kostnadsdrivende at altfor mange prosjekter ikke lenger lar seg regne hjem.

Det er derfor viktig at regjeringen nå selv peker på at målet om tillatelse til 130.000 boliger innen 2030 krever lavere statlige krav og en enklere byggeprosess. Regjeringen sier uttrykkelig at det er for mange statlige krav som er lite hensiktsmessige og som fordyrer allerede kostbare byggeprosjekter.
For en investor, utbygger eller långiver er dette i bunn og grunn enkel økonomi. Når kostnadene presses opp av krav som gir liten eller usikker merverdi for kjøperne, faller marginene, risikoen øker og færre prosjekter når byggestart. Da blir resultatet færre boliger, ikke bedre boligpolitikk.
Det økonomiske bakteppet er alvorlig. En rapport omtalt i E24 anslår at byggekostnadene i Norge ligger på om lag 55.000 kroner per kvadratmeter, mot 32.000 kroner i Sverige. Ifølge rapporten kan et identisk boligbygg koste om lag 120 millioner kroner mer i Norge enn i Sverige, i hovedsak som følge av norske forskriftskrav og prosessuelle forhold.
Det er ikke vanskelig å se hva det betyr i praksis. Når kostnadsnivået er høyt i hele landet, samtidig som betalingsviljen varierer kraftig i de ulike markedene, blir konsekvensen at prosjekter legges i skuffen.
Derfor er forenkling av TEK17 ikke et spørsmål om å senke kvaliteten, men om å gjenopprette forholdsmessighet. Krav som ivaretar liv, helse og sikkerhet skal naturligvis ligge fast. Krav som først og fremst binder areal, kompliserer prosjektering eller påfører dobbelt dokumentasjonsarbeid bør derimot underlegges en langt strengere nytte- og kostnadsvurdering enn i dag.
Regjeringen har omsider igangsatt arbeidet med å forenkle TEK17. Det er på høy tid.
Regjeringen ser likevel ut til å starte i feil ende når den spør hvilke enkeltkrav i TEK17 som kan fjernes for å forenkle byggeprosessen. Det riktige utgangspunktet bør, etter vår oppfatning, være å gå tilbake til TEK10 og spørre hvilke senere tilleggskrav som faktisk er nødvendige, forholdsmessige og merkbare for boligkjøperne. Som byggenæringen selv har påpekt, ble det innført mange kostnadsdrivende krav fra TEK10 til TEK17, uten at folk flest nødvendigvis ville oppleve noen praktisk forskjell mellom en bolig ferdigstilt i 2010 og en bolig ferdigstilt i 2020. Det er samtidig ingen tvil om at en bolig som ble ferdigstilt i 2010 er en god bolig – og bedre enn det de fleste av oss bor i.
En reell forenklingsprosess bør derfor begynne med TEK10 som nullpunkt. Derfra bør det bare legges til krav som klart kan begrunnes med dokumentert nytte, nødvendighet og økonomisk forholdsmessighet. Skal man få fart på boligbyggingen, i tråd med de politiske ambisjonene, må forenklingene resultere i raske opplevde kostnadskutt.
Det kanskje viktigste er likevel å gi tilstrekkelig handlingsrom i regelverket, og sørge for at dette er anvendelig i praksis.
Et enkelt, men viktig grep i så henseende er å klargjøre bruken av plan- og bygningslovens regler om unntak fra tekniske krav i eksisterende bygninger. Stortinget vedtok endringer i pbl. § 31-4 våren 2021, hvor intensjonen med regelverksendringen nettopp var å tydeliggjøre regelverket rundt kommunens adgang til å gi unntak fra tekniske krav. Intensjonen i lovverket er bra. Derimot er den praktiske opplevelsen, drøye 5 år etter Stortingets vedtak, at kommunenes praksis er sprikende og at regelverket er vanskelig tilgjengelig. Utarbeidelse av en veileder til bestemmelsen, og med det sikre en forutsigbarhet knyttet til anvendelsen av regelverket uavhengig av kommune, ville vært et konkret og etterspurt tiltak fra regjeringen. Det vil også passe godt inn siden regjeringen vil regne med bruksendringer av eksisterende bygg blant de 130 000 boligene de har mål om å skaffe innen 2030. Klarere, mer forutsigbare og enklere regler for hvordan de eksisterende byggene kan tilpasses vil være viktige bidrag her.
Det er nettopp her debatten bør ligge. Norge trenger ikke færre regler for enhver pris. Norge trenger enklere, klarere og mer treffsikre regler som gir trygghet der det er nødvendig, men som ikke gjør vanlige boliger unødvendig dyre å bygge.
Hvis målet er flere boliger, må prosjektene igjen bli lønnsomme nok til å realiseres. Da holder det ikke å snakke om økt fart i boligbyggingen. Da må regelverket og TEK17 faktisk forenkles, slik at kostnadene kommer ned. Først da kan tempoet økes.
Relaterte artikler
- Høyesterett klargjør regler om overtakelse i byggekontrakter
- Høyesterett skjerper kravene til «skjulte» ansvarsbegrensningsklausuler
- Hvem tar regningen – bolig eller næring?
- Ræder Bing rangeres i årets Legal 500
- Ræder Bing rangeres i Chambers Europe 2026
- Få kontroll på eiendomsskatten for næringseiendom
- Siste frist for skattebesparelse på tomtebanken
- Fallgruver ved avslutning av boligutleie
- Fra fritidsdrøm til helårsbolig – slik gjør du hytta om til hjem
- Småhusplanen – hva nå?
Relaterte fagområder
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til seminarer. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.