Sommerferie; en stresstest for byggebransjen?

Tall fra SSB viser at det ble åpnet 4245 konkurser i 2025, ned fra 4 543 fra året før. Bygg- og anleggsbransjen hadde flest konkurser både i 2024 og 2025, selv om nivået i 2025 var noe lavere. Nedgangen til tross; bygg- og anleggsbransjen er fortsatt blant de mest utsatte i norsk næringsliv.

Dette er kanskje ikke overraskende. Bransjen har i flere år stått i en krevende situasjon, preget av økte materialkostnader og renteøkninger. Rentenivået rammer bransjen både ved at finansieringskostnadene for utbyggere og entreprenører øker, samtidig som kjøpernes betalingsevne reduseres som følge av økte kostander til finansiering av boligkjøp.

Konsekvensen er færre salg, mulig utsatt byggestart, og kapital som blir bundet opp i prosjekter som er vanskeligere å realisere. Dette påvirker også leverandørleddet, ved at konkurransen om oppdragene blir hardere, og ordreinngangen blir svekket. For mange aktører bidrar dette til et økt press på en allerede svekket likviditet.

Spørsmålet er da hvilken innvirkning sommerferien får. Aktivitetsnivået går normalt ned, og for boligbygging og mindre entrepriser kan nedgangen være nokså betydelig, med den konsekvens at omsetning og fakturering også senkes betraktelig. I denne perioden er det svært viktig at selskapets egne fakturaer betales, og manglende betaling fra en kunde eller byggherre vil kunne være kritisk.

I ytterste konsekvens kan manglende oppgjør føre til at selskapet ikke lenger kan drive forsvarlig, og må vurdere å begjære oppbud, eller står i fare for å bli begjært konkurs. 

En konkurs midt i et byggeprosjekt stanser ikke bare virksomheten, men kan i verste fall stanse hele prosjektet, med de konsekvenser dette kan få for de øvrige aktørene i prosjektet. Dersom for eksempel en betydelig elektroentreprenør går konkurs midt i et prosjekt, må byggherren ut i markedet for å finne en ny leverandør.

Dette kan være en tidkrevende prosess, som naturlig nok forsinker resten av prosjektet. I tillegg er innhenting av ny entreprenør kostbart, fordi den nye entreprenøren ikke uten videre kan fortsette på det allerede utførte arbeidet, men i enkelte tilfeller vil måtte starte arbeidet på nytt. Entreprenøren må kunne avgi nødvendige erklæringer og attester på at det utførte arbeidet er kontraktsmessig utført og i henhold til gjeldende lovverk for øvrig, og den nye entreprenøren kan ikke uten videre gå god for det arbeidet som ble utført av den opprinnelige entreprenøren. 

Dersom det er byggherren som går konkurs, vil dette naturlig nok kunne få alvorlige konsekvenser for alle aktørene i leverandørleddet. Leverandørleddet består normalt både av større og mindre aktører, både hovedentreprenører og underentreprenører. De store aktørene vil ofte kunne klare å områ seg hvis en kunde går konkurs, mens mindre bedrifter i større grad er helt avhengig av å få rettidig oppgjør for utført arbeid. Manglende oppgjør vil kunne føre til at de selv ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser, og en ny konkurs i prosjektet kan stå for trappene.

Sommeren skaper ikke i seg selv noen krise i byggebransjen. Men den kan synliggjøre hvilke aktører som er robuste nok til å komme gjennom den. Fremover blir kontroll på kontantstrøm, kontraktskrav, betalingsoppfølging og risiko i leverandørkjeden helt avgjørende for å sikre videre drift – særlig i krevende perioder.

 

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.