Beskatning av kryptovaluta

Det er mange kryptorelaterte begreper og aktiviteter som vi ikke kjenner fra før i skatteretten. Den skattemessige klassifiseringen av de ulike aktivitetene er avgjørende for skattleggingen.

Det er antatt at mellom 300 000 og 400 000 nordmenn har investert i kryptovaluta. Til sammenligning er det i underkant av 400 000 aksjeinvestorer i Norge. Selv om 2022 ble et turbulent år for kryptomarkedet, var den globale markedsverdien likevel vurdert til nær 9 000 milliarder kroner i desember i år. I skattemeldingen for 2021 oppga ca 41 000 skattytere at de hadde kryptoinntekter/formue.

Etterlevelsen er fortsatt lav, selv om dette er en klar økning fra 2020, da ca 15 000 skattytere rapporterte inn tall. Skattemyndighetene har uttalt at de øker innsatsen for å bedre etterlevelsen. Vi må derfor legge til grunn at det kommer til å bli flere kontroller når det gjelder kryptoinvesteringer.

Skatterettslig likestilles ikke kryptovaluta med ordinær valuta («fiat-valuta»), da denne ikke er utstedt av eller garantert for av en offisiell utgiver eller nasjonal sentralbank.

Skatteetaten og Finansdepartementet har lagt til grunn at kryptovaluta skal regnes som et formuesobjekt. Ettersom det ikke er særlige regler for skattlegging av kryptovaluta, er det de alminnelige reglene som gjelder ved beskatning av gevinst, tap, avkastning og formue.

Les resten av artikkelen «Beskatning av kryptovaluta» i sin helhet her, opprinnelig publisert i Skatterett, januar 2023.