Skatteetaten skjerper innsats mot kryptoinvestorer

Det nærmer seg tid for å levere skattemelding. Fristen er 30. april. Mange har allerede mottatt skattemeldingen i Altinn eller får det en av de nærmeste dagene. Det anslås at minst 300 000 nordmenn eier kryptovaluta, av disse var det ca 54 000 som oppga dette i skattemeldingen for året 2023. Selv om dette er en økning på 12 % fra året 2022, er det fortsatt mange som ikke har oppgitt formue eller inntekt.

Skatt på kryptoinntekter – hva skal oppgis

Det fleste kryptoinvestorer eier kryptovaluta personlig, skattesats ved gevinst og på avkastning er 22 pst. For tapsfradrag er skattesatsen 22 pst. Merk at en også kan få fradrag for tap dersom en har vært utsatt for svindel. Alle kryptoinvesteringer som en eier per årsskifte skal oppgis i skattemeldingen og inngå i formuesgrunnlaget sammen med andre formuesverdier.

Har en realisert kryptovaluta vil det medføre gevinst eller tapsberegning. Normalt kan en legge til grunn at dersom en oppgir eierposisjonen, så er det en realisasjon som medfører skattekonsekvens. Som realisasjon anses bl.a. salg, veksling, bytte, swapping, tap, ødeleggelse, tilintetgjørelse. Kjøp av en NFT (non fungible token) innebærer normalt at en må bruke kryptovaluta for å erverve NFTen, det medfører gevinst eller tapsberegning av kryptovalutaen. Mottar en avkastning av kryptovaluta (for eksempel staking eller airdrops), så er det også skattepliktig og skal innrapporteres. Inntekter fra andre aktiviteter som involverer krypto bl.a. mining, eller utlån skal også med i skattemeldingen.  Noen arbeidsgivere tilbyr krypto som del av en bonus eller incentivordning, dette skal også medtas i skattemeldingen.

Hva er grunnen til at krypto ikke oppgis?

Alle investeringer skal oppgis. Det kan det være flere grunner til at kryptoinvesteringer ikke oppgis; det virker komplisert, en har ikke helt oversikt over investeringene, det gjelder små beløp, en har investert i DeFi produkter, en har glemt at en har investert, en har mistet nøkler, vært utsatt for svindel, det er ungdom/barn som gjennom spillaktiviteter kommer borti NFTer og derfor anvender kryptovaluta, men uten at foreldre har oversikt over dette.

Verktøy ved skatterapporteringen

Det finnes verktøy som kan anvendes ved skatterapporteringen, vi har gode erfaringer med for eksempel Kryptosekken, som lager gode skatterapporter som enten kan være et godt grunnlag for å fylle ut skattemeldingen eller som – dersom en godkjenner det - kan overføre relevante tall  direkte til skattemeldingen. Koinly er en annen aktør som utarbeider skatterapport som kan legges ved skattemeldingen. Noen av aktørene overfører saldoopplysninger til skatteetaten, det gjelder f.eks. Firi.

Det arbeides med å få på plass enda flere tredjemenn som skal ha plikt til å rapportere kryptoinvesteringer. Det vil innebære at tall forhåndsutfylles i skattemeldingen på samme måte som for eksempel lønn og bankinnskudd.  Det kan ta noen år før dette er på plass.

Kryptovaluta og NFT-er kan også handles på desentraliserte børser («DEX»-er), som en del av det som gjerne kalles desentralisert finans («DeFi»). Handel av kryptovaluta på desentraliserte børser og handelsplattformer tilbyr i liten grad løsninger som er tilpasset norske skatteregler. Skattyterne er dermed i stor grad overlatt til seg selv når det kommer til skatterapportering av slike investeringer.

Ved utfylling av skattemeldingen vil det i år kunne dukke opp små felt med meldinger knyttet til bl.a. kryptoinvesteringer, der skatteetaten oppfordrer til å tenke gjennom om en har krypto som bør opplyses om. Det er en form for et vennlig «push». Det er sannsynlig at skatteetaten har informasjon om at du innehar krypto når slik melding dukker opp. Det er risiko for at skatteetaten kommer tilbake senere, dersom en fortsatt ikke oppgir kryptinntekter/formue for året 2024. Da kan en risikere tilleggsskatt/straffeskatt.

Rette tidligere års skattemeldinger

Vi er i kontakt med mange kryptoinvestorer som ønsker å rydde opp i ikke-oppgitte kryptinntekter for tidligere år. Det er mulig å selv endre skattemeldingen tilbake tre år regnet fra innleveringsfristen for skattemeldingen. Det innebærer at dersom en ønsker å rette skattemeldingen for 2021, så er fristen for egenretting 30. april 2025. Ønsker en å rette opplysninger lenger tilbake enn tre år må en kontakte skatteetaten og be om retting. Skatteetaten kan endre fastsettingene inntil ti år tilbake. Ved egenretting eller frivillig retting blir det ikke fastsatt tilleggsskatt, men det beregnes renter av den skatten som skulle ha vært betalt. Skatteetaten anmelder i slike saker ikke forholdet til politiet.

Merk at skatteetaten etter en fornyet vurdering aksepterer fradrag for kostnader til bistand i forbindelse med egenretting og frivillig retting. Videre er det fradragsrett for kostnader til bistand til å fremlegge opplysninger mv. i forbindelse med kontroll. Kostnader til bistand til klage/rettssak vedrørende inntekts- og/eller formuesskatt er imidlertid ikke fradragsberettiget.