Norske virksomheter må være på vakt for omgåelse av eksportkontroll

Eksporterer virksomheten din varer, teknologi eller tjenester til utlandet, kan det gjelde krav om gyldig eksportlisens fra DEKSA (Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner) for at eksporten skal være lovlig.

Reglene om eksportkontroll handler om hvilke varer, teknologier og tjenester det er forbudt å eksportere til utlandet, med mindre man har fått tillatelse fra DEKSA.

Reglene gjelder for alle norske virksomheter. Det er eksportøren sitt ansvar å vurdere behovet for eksportlisens og at gyldig lisens foreligger når eksporten finner sted. DEKSA kan også kreve a virksomheten fremlegger sluttbrukererklæring fra kunden.

Formålet med eksportkontroll er å ivareta Norges sikkerhets- og utenrikspolitiske interesser, samt å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Strategiske viktige produkter, teknologier og tjenester skal ikke havne i gale hender.

Samtidig er det en kjent sak at statlige trusselaktører etablerer fordekte anskaffelsesnettverk for å få tilgang på eksportkontrollert teknologi. Anskaffelser skjer via mellomledd og tredjeland, og personer og virksomheter som benyttes til omgåelse er ikke alltid klar over dette.

I PST sin nasjonale trusselvurdering for 2026 oppgis ulovlige anskaffelser av eksportkontrollert teknologi som en av de sentrale metodene som benyttes av statlige trusselaktører som Kina, Russland og Iran. Ifølge PST vil norske virksomheter som utvikler, selger og forsker på teknologi med både sivile og militære bruksområde, såkalte flerbruksvarer, være utsatt for ulovlige anskaffelsesforsøk i 2026.

Små og mellomstore bedrifter som tilbyr elektronikk, sensorer, navigasjonsutstyr eller andre varer som kan anvendes både sivilt og militært, kan også være mål for ulovlige anskaffelser.

Brudd på reglene om eksportkontroll er straffbart, og uaktsom overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Risikoen for omgåelse rammer dermed også norske virksomheter som mer eller mindre ubevisst blir brukt til omgåelse av regelverket.

Brudd på regelverket vil ikke bare kunne skade virksomhetens omdømme, men også norske sikkerhets- og utenrikspolitiske interesser. Det er derfor viktig at norske virksomheter utøver behørig aktsomhetskontroll når de mottar henvendelser fra utlandet.

Virksomheten bør ha oversikt over varer og teknologi den tilbyr og som er omfattet av reglene om eksportkontroll. Dette følger særlig av to varelister vedtatt av Utenriksdepartementet.

Vareliste I inneholder forsvarsrelaterte varer, herunder nærmere bestemte våpen, ammunisjon, sprenglegemer, kjøretøy, programvare, teknologi, komponenter, osv.

Vareliste II inneholder såkalte flerbruksvarer (dual use-varer), altså varer som i utgangspunktet er ment for sivil bruk, men som også kan benyttes militært. Eksempler på kategorier av flerbruksvarer er elektronikk, datamaskiner, telekommunikasjonsutstyr, sensorer og lasere, navigasjonsutstyr, marin- og undervannsteknologi, luftfart, missiler og fremdriftssystemer. Kravet om eksportlisens omfatter også tilknyttet programvare og teknologi.

Vareliste I og II er tekniske og detaljerte. En vurdering av om det foreligger lisensplikt, fordrer god kjennskap til både listene og til egne produkter.

Reglene om eksportkontroll omfatter også enkelte tjenester, herunder tjenester knyttet til varer oppført i Vareliste I og II. Virksomheter som yter teknisk bistand, konsulenttjenester, opplæring eller annen støtte kan derfor også ha plikt til å søke om eksportlisens fra DEKSA. Lisens kreves både når tjenestene ytes i utlandet og når tjenester ytes i Norge for bruk i utlandet.

Videre finnes også en catch all-bestemmelse som omfatter enhver vare, teknologi og tjeneste. Bestemmelsen fanger blant annet opp eksport som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen og eksport til militær bruk i krigsrammede områder. Reell sluttbruk og reell sluttbruker vil dermed kunne innebære at det kreves eksportlisens, selv om ytelsen ikke er omfattet av en Vareliste I og II.

Dermed er det viktig at eksportøren oppgir korrekte opplysninger. I 2018 ble en tidligere Forsvars-ansatt straffedømt for brudd på opplysningsplikten i eksportkontrolloven. Han hadde forsettlig unnlatt å korrigere opplysninger som var gitt om hvem som var sluttbruker.

I tvilstilfeller er det DEKSA som avgjør om ytelsen er lisenspliktig. Virksomheten skal derfor føle seg rimelig trygg på at en ytelse ikke er omfattet, dersom den legger til grunn at eksporten ikke fordrer lisens.

 

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.