Styrking av digital infrastruktur åpner for nye investeringer

Norges digitale infrastruktur skal styrkes. Bakgrunnen er den sikkerhetspolitiske situasjonen, mer ekstremvær og samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon og digitale tjenester.

Grunnleggende digital infrastruktur, som mobilnett, bredbåndsnett, datasenter og elektroniske kommunikasjonstjenester, er avgjørende for befolkningens trygghet og samfunnets motstandskraft. Den understøtter kritiske funksjoner innen helse, transport og logistikk, bank og finans, nødetater, navigasjon og tidssynkronisering, industri og produksjon, samt medier og krisekommunikasjon.

Det satses på å styrke vår «digitale grunnmur» for å sikre leveranse av kritiske digitale tjenester i både offentlig og privat sektor.

Ifølge Nasjonal digitaliseringsstrategi skal Norge bli verdens mest digitale land innen 2030. Digitaliseringen gir muligheter, men skaper også sårbarheter og avhengigheter.

I Nasjonal trusselvurdering beskriver PST hvordan russiske og kinesiske cyberaktører har utnyttet sårbarheter i nettverksenheter for å skaffe seg tilgang til norsk digital infrastruktur. Slike tilganger kan utnyttes til etterretning, sabotasje og påvirkning og kan gi fordeler i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon. PST advarer også om at kinesiske etterretningsaktører vil kartlegge norsk digital infrastruktur i 2026.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har pekt på at skytjenester er en sentral del av den digitale infrastrukturen i Norge. Avhengighet av store utenlandske aktører svekker ifølge NSM virksomheters evne til kontroll over dataene som lagres i skyen. En kritisk hendelse hos en stor aktør, eller en sikkerhetspolitisk konflikt, kan få alvorlige konsekvenser for kritiske samfunnstjenester i Norge.

I september 2025 la regjeringen fram Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Sikkerhetsplanen beskriver innsatsområder og tiltak for styrking av den digitale infrastrukturen frem til 2030, blant annet innen mobilnett, undersjøiske kabler, skytjenester, satellittbasert kommunikasjon, samt posisjonerings- og tidstjenester. Ifølge regjeringen forutsetter flere av tiltakene betydelig statlig og kommersiell investering.

Sikkerhetsplanen kan ifølge Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) skape store muligheter for leverandører, entreprenører og teknologiselskaper. Samtidig har NSR pekt på at planen forutsetter kostnadsdeling mellom staten og private tilbydere, og at økte krav til motstandskraft vil medføre betydelige investeringer for selskapene.

Sikkerhetsplanen følges nå opp gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett, med bevilgninger til digital infrastruktur. Det er foreslått å bevilge 451,3 millioner kroner til telesikkerhet og -beredskap i 2027. Midlene skal blant annet brukes til reservestrøm i mobilnettet, raskere styrking av infrastrukturen i sårbare regioner og klargjøring av sivil infrastruktur for militær bruk.

Et mål med bevilgningen er økt beredskap i krisesituasjoner og ved hendelser. Beredskapsavtaler med utvalgte tilbydere skal sørge for investeringer i ekom-infrastruktur og beredskapsmateriell. Regjeringen viderefører likevel en markedsbaserte tilnærming til utbygging innen ekom. I hovedsak skal markedsaktørene finansiere videre utbygging.

Samtidig underlegges sektoren økte krav til sikkerhet og beredskap.

I Norge er talekommunikasjon, tekstmeldinger, grunnleggende internettilgang, satellittbasert kommunikasjon og evne til lagring, prosessering og overføring av data identifisert som grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF).

GNF er beskyttet av sikkerhetsloven, som stiller krav til et forsvarlig sikkerhetsnivå hos virksomheter som er underlagt. Flere private aktører i ekombransjen er underlagt loven, og arbeidet med å underlegge aktører i datasenternæringen er i gang.

Kritisk digital infrastruktur omfattes også av digitalsikkerhetsloven. Når NIS2-direktivet gjennomføres i norsk rett, er det ventet at flere virksomheter underlegges økte krav til digital sikkerhet, herunder viktige skytjenester, datasentre, nettverk for innholdsdistribusjon, tillitstjenester, mobil- og bredbåndsnett og mobil- og bredbåndstjenester.

For virksomheter som leverer digital infrastruktur, vil sikkerhetskrav kreve økte investeringer, men også kunne skape muligheter for innovasjon og vekst gjennom utvikling av løsninger som dekker samfunnets økende behov.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.