Strandsonebrevet: Symbolpolitikk med reell brodd?

Kommunal- og distriktsministeren og klima- og miljøministeren mener det gis for mange dispensasjoner i strandsonen. Bakteppet er at bare 39 prosent av strandsonen langs Oslofjorden er tilgjengelig for allmennheten – i indre Oslofjord 30 prosent. Likevel ble 64 prosent av dispensasjonssøknadene i 100-metersbeltet innvilget i 2025.

Brevet gir verken kommuner eller grunneiere nye rettigheter eller plikter. Byggeforbudet i 100-metersbeltet følger allerede av plan- og bygningsloven, og de statlige planretningslinjene sier at dispensasjoner i Oslofjordområdet skal unngås. Høyesterett slo tidligere i år fast at dispensasjonsvilkårene i strandsonen skal tolkes særlig strengt, og at tiltaksplaner for Oslofjorden kan påvirke vurderingen. Brevet er dermed langt på vei en påminnelse om gjeldende rett.

Det ligger en viss ironi i dette: Frem til 2021 sa loven at kommunen ikke burde dispensere når en berørt statlig myndighet hadde uttalt seg negativt. Regelen ble fjernet fordi den ble ansett å legge unødige skranker på det kommunale selvstyret. Flere statsforvaltere advarte om flere dispensasjoner i strandsonen. Nå ber departementet kommunene om å følge statsforvalterens råd – i et brev, ikke i loven.

Den praktiske virkningen kan komme i klagesaker. Statsforvalteren kan klage på kommunale dispensasjoner, og ved klagebehandlingen prøves dispensasjonsvilkårene fullt ut. Hensynet til kommunalt selvstyre får særlig vekt ved utøvelse av fritt skjønn, ikke ved avgjørelsen av om lovens vilkår er oppfylt. Brevet kan også gi statsforvalteren større grunn til å klage og fremme innsigelser mot utbyggingsplaner.

Regjeringen varsler også en revidert tiltaksplan for Oslofjorden fra årsskiftet. Etter Høyesteretts dom kan slike planer få betydning for terskelen for dispensasjon.

Kommunene oppfordres dessuten til å oppdatere eller oppheve gamle reguleringsplaner som åpner for bygging nær sjøen, og til å vurdere midlertidig forbud mot tiltak mens planarbeidet pågår. Et slikt forbud kan vare i inntil fire år. Byggemuligheter etter gamle planer kan dermed falle bort; erstatning til deg som eier for tapet av utbyggingsmulighet er som utgangspunkt bare aktuelt unntaksvis.

Brevet ber også kommunene følge opp ulovlige tiltak. En brygge eller et terrenginngrep blir ikke lovlig bare fordi det har stått lenge. Tidligere dispensasjoner på naboeiendommer veier normalt lite, selv om det kanskje kan oppleves som særlig urimelig.

Hva betyr det for deg? Vurderer du tiltak i 100-metersbeltet, kan det være grunn til å søke før den reviderte tiltaksplanen trer i kraft. Søknaden må begrunne hvorfor ditt tiltak oppfyller dispensasjonsvilkårene – ikke bare vise til naboens tillatelse. Sjekk også om eksisterende brygge, uthus og andre tiltak faktisk er godkjent. Er de ikke det, bør forholdet avklares før kommunen eventuelt følger det opp som en ulovlighet.

Kort sagt: Brevet endrer ikke loven, men endrer klima den praktiseres i.